Drikkevann og klimaendringer
Klimaendringer i form av økt årlig middeltemperatur, økt frekvens av kraftig nedbør og vind samt hyppigere fryse/tine episoder kan gi betydelige utfordringer for drikkevannsforsyningen i norske kommuner.
I de senere årene er det observert en økning i fargetall i mange norske drikkevannskilder og det er vist at kraftig nedbør kan gi rask økning i fargetall og total organisk karbon i overflatevann. Det er også en økt risiko for at vannkilden kan tilføres større mengder av problematiske mikroorganismer (sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter) fra avrenning fra nedbørsfelt. Slik avrenning kan inneholde avføring fra husdyr eller ville dyr og forurenset vann fra lekkasjer/overløp i kloakksystemer.
Man må også regne med økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksjord med partikkel- og næringstransport både gjennom overflate avrenning og grøftesystemet. Dette kan igjen medføre en forringelse av råvannskvaliteten gjennom økt turbiditet og fare for oppblomstring av giftige blågrønnalger.
Tiltak, oppgraderinger og investeringer innen kommune- og vannverkssektoren må ta høyde for effektene av klimaendringer ved planlegging av en fremtidig drikkevannsforsyning.
Klimaendringer - konsekvenser for de hydrotekniske systemene i landbruket
Landbruksarealene i Norge er gjennomvevd av dreneringssystemer som kanaler, lukkingsanlegg og dreneringsledninger. De fleste hydrotekniske anlegg er dimensjonert etter klimaforholdene før 1980. Endring i nedbørforholdene vil kunne få særlig stor betydning for utforming og dimensjonering av hydrotekniske systemer.
Klimaendringer og drikkevann - noen generelle råd
Her følger noen generelle råd til kommuneansatte som jobber med drikkevannsforsyning, oppfølging av vanndirektivet og som skal følge opp vannverk med hensyn på tilpasning til klimaendringer.
Klimaendringer og mikrobiologisk drikkevannskvalitet
Klimaendringer i form av mer kraftig nedbør og økt avrenning øker risikoen for at smittestoffer (sykdomsfremkallende mikroorganismer) blir tilført drikkevannskildene.
Humus og farge i drikkevannskilder
Tidsserier med fargemålinger (fargetall) i mange norske drikkevannskilder viser at fargetallet stiger. Klimatiske forhold kan forklare mye av de observerte fargeøkningene, hvor spesielt nedbør spiller en stor rolle. Fargen skyldes organiske stoffer i vannet.
Kumdammer - Fangdammer rundt overflatekummer
Dersom en lager en enkel fangdam rundt overflatekummen, kan en redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer.
Miljøtilpasset jordarbeiding reduserer tap av jord og næringsstoffer
Klimaendringer kan føre til flere episoder med høy nedbørintensitet og mer ustabile vintre med flere fryse/tine-episoder. Intense nedbørepisoder kan gi økt overflateerosjon, særlig øker overflateerosjon fra jorder uten plantedekke. Miljøtilpasset jordarbeiding vil redusere tapet av jord og næringsstoffer og kan være mindre tid og energikrevende.
Vegetasjonssoner – effektive filtre for jord, næringsstoffer og plantevernmidler
Det er forventet at klimaendringene vil føre til flere episoder med høy nedbørintensitet og mer ustabile vintre med flere fryse/tine-episoder. Intense nedbørepisoder kan føre til økt overflateerosjon fra jordbruksjord.
Fangdammer – effektive oppsamlere av jord og næringsstoffer
Klimaendringer kan føre til flere intense nedbørepisoder og dermed gi økt overflateerosjon. Fangdammer kan redusere transport av jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler videre nedover vassdraget etter slike episoder.
