Klimaendringer - konsekvenser for de hydrotekniske systemene i landbruket
Landbruksarealene i Norge er gjennomvevd av dreneringssystemer som kanaler, lukkingsanlegg og dreneringsledninger. De fleste hydrotekniske anlegg er dimensjonert etter klimaforholdene før 1980. Endring i nedbørforholdene vil kunne få særlig stor betydning for utforming og dimensjonering av hydrotekniske systemer.
Hvilken betydning har klimaendringene for det hydrotekniske systemet?
De viktigste endringer i klimaet i Norge med betydning for de hydrotekniske systemene i landbruket vil være:
- Mer totalnedbør - Klimamodellene forutsier økning av midlere nedbør i 2020-2100 på over 10 prosent i vinterhalvåret sammenlignet med perioden 1961-1990, spesielt mye i nord og vest.
- Forsommertørke - Om sommeren øker temperaturen mens nedbøren avtar på Sør- og Østlandet.
- Høyere nedbørintensitet – Det blir flere hendelser med store nedbørmengder. Endringene i slike ekstremperioder er større enn endringene i årlig totalnedbør. Flomtoppene kan bli svært store i forhold til normal årsavrenning i små nedbørfelt.
- Kortere sesong med snødekke - Lengre perioder med frysing og tining med fare for stor erosjon. Perioder som veksler mellom frost og tining kan skade rørsystemer, kummer og rørutløp.
- Mindre samlet snøsmelting - Det er ikke snøsmeltingsflommen som bestemmer dimensjonene på rør og kanaler i landbruket, men snøsmelting kombinert med regn kan gi ekstra flom, med fare for erosjon. Med mildere og våtere vintre, kan en få flere snøsmeltingsepisoder av denne typen.
Hvilke utfordringer gir dette til framtidas landbruk?
- Økt nedbør og høyere nedbørintensitet gir behov for endrete dimensjoneringskriterier og økte dimensjoner på samlegrøfter og lukkinger. Stor betydning for eksisterende lukkingsanlegg som ofte er lavt dimensjonert av kostnadshensyn.
- Mer intensiv drenering. Minsket grøfteavstand. Rikelig filtermateriale rundt grøftene vil være viktigere enn før.
- Økte vinterskader på
eng ved varmere og våtere vintre. En får isbrann eller drukning av eng på
dårlig drenert jord.
- Økte erosjonsskader. Ekstremflommene har hovedansvaret for erosjonsskader. Økt frekvens av flommer vil gi økt behov for erosjonssikring.
- Økt forurensing. Hydrotekniske anlegg påvirker mengden av fosfor og partikler som når vassdragene i landbruksområdene.
- Tørkeperioder. Økt årsnedbør, men sterkere tørkeperioder i vekstsesongen.
Hvilke utfordringer gir dette for forskning og forvaltning?
Det har foregått lite nyutvikling og forskning innen hydroteknikk i Norge etter 1985. På dette tidspunktet var klimaendringene nærmest ukjent, og det er ikke tatt høyde for endret klima i dimensjoneringskriterier, dreneringsintensitet og utforming av systemene. Det er behov for å ta opp til revisjon de rådene som gis, både praktisk og økonomisk gjennom ny forskning og utvikling av hydroteknikken.
SKADER. Økte flomtopper vil kreve større dimensjoner. Mer frysing/tining kan gi skader og erosjon. Foto: Atle Hauge
NEDBØR. Kraftige nedbørepisoder kan gi erosjon og skader på det hydrotekniske systemet. Foto: Atle Hauge
Forfatter
Atle
Hauge, Bioforsk Jord og Miljø
