Klimatilpasning i norske kommuner


Klimaendringer og drikkevann - noen generelle råd

Her følger noen generelle råd til kommuneansatte som jobber med drikkevannsforsyning, oppfølging av vanndirektivet og som skal følge opp vannverk med hensyn på tilpasning til klimaendringer.

1. Vær oppmerksom på at klimaendringer vil forsterke utfordringene som norsk vannforsyning allerede står overfor

Norge er i en heldig situasjon som har, og fortsatt vil ha, god tilgang på vann. Utfordringene som følge av klimaendringer vil hovedsakelig være knyttet til fortsatt å levere vann av god kvalitet.

Mange norske drikkevannskilder er utsatt for fekal forurensning og kan derfor inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer. Kilder for fekal forurensning kan blant annet være lekkasjer fra kommunalt eller spredt avløp og avrenning fra arealer med husdyrdrift. Det er viktig med gode renseløsninger både i nedbørfeltet før avrenning når resipienten og gjennom et vannbehandlingsanlegg før drikkevannet når frem til forbruker. Dersom drikkevann ikke gjennomgår tilfredsstillende vannbehandling er risikoen for vannbåren smitte betydelig. Et eksemple på dette er episoden i Bergen høsten 2004, der over 1.500 personer ble syke på grunn av forekomst av parasitten Giardia i drikkevannet. Klimaendringer i form av mer nedbør og økt avrenning kan øke tilførselen av fekal forurensning til drikkevannskilder.

Økt temperatur, samt hyppigere og mer intensive nedbørsperioder kan medføre økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder, spesielt vinterstid som følge av økt antall fryse/tineperioder. Økt temperatur og næringsavrenning kan gi økt oppblomsting av giftproduserende blågrønnalger.

Dersom nedbørsfeltet inneholder kjemiske forurensningskilder (miljøgifter) vil mer ekstremvær og oversvømmelser også øke risikoen for at disse havner i drikkevannskilden.

Mer kraftig nedbør vil øke fargetall og total organisk karbon i overflatevann.

En mer uforutsigbar råvannskvalitet grunnet klimaendringer vil føre til at flere vannbehandlingsanlegg må oppgraderes, det vil øke behovet for overvåkning av råvann og rentvann, spesielt i sirkulasjonsperioder, samt øke behovet for on-line systemer for prosesstyring.

Kostnadene for det enkelte vannverk vil blant annet avhenge av vannkvalitet i vannkilden og nedbørsfelt, grad av forverring av kilden og antall hygieniske barrierer som vannforsyningssystemet allerede har.

En økt risiko for forurensning ved distribusjon av drikkevannet (innlekking/innsug av forurenset vann) eller økte begroingsproblemer på ledningsnettet som følge av økt mengde naturlig organisk materiale vil kreve økt overvåkning av vannkvaliteten ved distribusjon. Ved mye nedbør kan drikkevannsledninger være omgitt av kloakkforurenset vann. Da er det ekstra viktig med overtrykk i drikkevannsledningene for å unngå innsug av kloakk i drikkevannet. Klimaendringer i form av flere fryse/tine sykluser og tilhørende bevegelser i grunnen kan i problemområder føre til økt bruddfrekvens på rørledninger. I forbindelse med intense nedbørstilfeller som forårsaker utglidninger og ras kan deler av distribusjonssystemet skades.

2. Sørg for at kravene nedfelt i Drikkevannsforskriften etterleves

Selv om klimaendringer ikke er spesifikt nevnt i Drikkevannsforskriften, er forskriften formulert på en måte som forplikter vannverk å ta høyde for endringer, både klimaendringer og endringer i samfunnsutviklingen som kan påvirke drikkevannskvaliteten. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet og påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av forskriften. Prøvetakning skal gjennomføres for overvåkning og dokumentasjon av vannkvaliteten. Men unntak av de minste vannverkene, skal alle vannverk være godkjent av Mattilsynet. Beredskapsplaner skal være utarbeidet for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer. Et viktig prinsipp i Drikkevannsforskriften er kravet om minimum 2 hygieniske barrierer mot helsebetenkelige stoffer. En hygienisk barriere kan være naturlig (for eksempel godt råvann med få forurensningskilder, dypt inntak) eller tillaget (for eksempel vannbehandling, restriksjoner i tilsigsområdet). Drikkevannet skal desinfiseres for å hindre smittespredning. Effekter av klimaendringer vil kunne påvirke og eventuelt føre til bortfall av opprinnelige hygieniske barrierer. Dette må kompenseres for med nye hygieniske barrierer, f. eks oppgradert vannbehandling eller nye restriksjoner i tilsigsområdet. Kravet om to hygieniske barrierer bygger til en viss grad på faglig skjønn, og oppleves av mange som vanskelig å tolke. Flere prosjekter er nylig gjennomført/under gjennomføring som kan være til hjelp for å vurdere i hvilken grad vannkilden kan fungere som hygienisk barriere og hva som må kreves av vannbehandling (Hem 2008; Ødegaard m.fl. 2006).

Dersom kravene i drikkevannsforskriften etterleves er vannverkene bedre rustet til å takle ekstremvær og utfordrende situasjoner. I Norge opplever vi jevnlig flommer av ulik størrelse. Vannverk, kommuner og lokale Mattilsyn er oppmerksomme på at slike situasjoner kan øke risikoen for forurensning av drikkevannet. Tiltak som økt prøvetakning, økt klorering og i noen tilfeller kokepåbud, har ført til at flomsituasjoner til nå ikke har medført store konsekvenser for norsk folkehelse (Mattilsynet).

3. La beskyttelse av drikkevannskilder ha høy prioritet

Restriksjoner i nedbørsfeltet til drikkevannskilder for å beskytte mot forurensning harmonerer ikke alltid med andre ønsker kommunen og private måtte ha, for eksempel med hensyn på arealutnyttelse og nyetableringer. Likevel, en jevn og god råvannskvalitet er en forutsetning for sikker drikkevannsproduksjon. Restriksjoner i nedbørsfeltet og beskyttelse av drikkevannskilder blir enda viktigere ved mer ekstremvær og økt avrenning. Tiltak for å hindre erosjon og næringsavrenning fra landbruk bør også prioriteres.

Det er utarbeidet egne faktaark for ulike tiltak for å hindre avrenning og erosjon fra landbruket:

Ulike driftsformer, som for eksempel husdyrdrift, korndrift og grønnsaksproduksjon, påvirker avrenning og eutrofieringssituasjonen på ulike måter og krever derfor ulike tiltak. Det er utarbeidet en veileder for tiltak mot vannforurensing fra landbruksaktiviteter. Tiltaksveilederen gir også informasjon om kostnader og effekter, ulike virkemidler (juridiske og økonomiske), samt gir erfaringer fra gjennomførte prosjekter.

En oppgradert vannbehandling kan bøte på redusert råvannskvalitet, og flere norske vannverk er for tiden i ferd med å oppgradere vannbehandlingen. Likevel, prinsippet som Norge i mange år har praktisert om at det er bedre å sikre et hygienisk trygt vann ved å unngå forurensning av kilden enn å introdusere økt vannbehandling for å fjerne forurensninger, bør ikke glemmes. Vannbehandlingsprosesser kan feile, så en jevn og god råvannskvalitet må tilstrebes, i tillegg til vannbehandling. Der vannkildene ikke er tilstrekkelig sikre må dette kompenseres for ved å bygge inn minimum to hygieniske barrierer i vannbehandlingen.

4. Lokale sårbarheter må vurderes for hvert vannforsyningssystem

Klimaendringer vil påvirke landet vårt i ulik grad. Generelt vil gjennomsnittstemperaturen øke og alle landsdeler vil få mer nedbør i alle sesonger, bortsett fra Sør- og Østlandet om sommeren. Kunnskap om lokale scenarier er viktig for å vurdere nødvendige lokale tilpasningstiltak. Tørke vil f. eks kunne medføre økt bruk av reservekilder. Les mer om klimaet mot 2100 i ulike landsdeler. Et nytt prosjekt er satt i gang for å fremskaffe mer lokale klimascenarier. Kunnskapen om lokale klimascenarier må kombineres med kunnskap om lokale forhold rundt hvert vannforsyningssystem. Forhold knyttet til drikkevannskilde, inntaksforhold og nedbørsfelt, så vel som vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem, vil sterkt påvirke hvor sårbart vannforsyningssystemet er overfor effekter av klimaendringer. Samfunnsutviklingen generelt, f. eks vekst i folketall, endret arealbruk og urbanisering, samt industri- og landbruksaktiviteter er andre faktorer som kan påvirke vannkvaliteten i årene fremover.

5. Utfør risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) som også inkluderer mulige effekter av klimaendringer

Her bør risiko for mikrobiologisk- og kjemisk forurensning av drikkevannet, leveringssikkerhet, inkludert beredskap prioriteres. I en risiko- og sårbarhetsanalyse dokumenteres de ulike farer/uønskede hendelser som kan oppstå i nedbørsfeltet, vannkilden, vannbehandlingen og ved distribusjon. Hvor detaljert en går til verks for hvert punkt vil variere fra vannverk til vannverk avhengig blant annet av vannverkets størrelse, forhold knyttet til kilden, ambisjonsnivå etc. Se Røstum m.fl. (2008) for en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for vannforsyningssystemet i Bergen – fra kilde til tappekran.

6. Utfør nødvendig prøvetakning, samt modellering, for å avgjøre hva slags råvann vannbehandlingen må dimensjoneres for

Prøvetakning av råvannet ved ekstremvær/flom er nødvendig for å vurdere hva slags råvann vannbehandlingen må dimensjoneres for. Prøvetakning ved normalsituasjon vil fange opp langsiktige forandringer i råvannskvaliteten.

Modellering er nyttig for å vurdere effekter av ulike scenarier. For dype innsjøer som brukes til drikkevannskilder, kan bruk av strøm- og spredningsmodeller estimere hvordan klimaendringer og utslippscenarier vil påvirke vannkvaliteten ved dypvannsinntak. Les mer om slike modeller i Tjomsland og Rohrlack (2008), Tjomsland og Tryland (2008) og Bomo m. fl. (2008).

Referanser

  • Bomo, A.M., Tryland, I., Tjomsland, T., Vogelsang, C. og Liltved, H. (2008). Challenges' facing the water works due to climate change. Management practices in the Nordic countries addressing these challenges. I “proceedings” fra den 6. Nordiske Drikkevannskonferansen. 2. -11. juni 2008. s 17-26.
  • Hem, L. (2008). Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Vann. Nr 1. s 19-34.
  • Røstum, J., Aasen A. og Eikebrokk, B. (2008). Risk and vulnerability assessment (”ROS-analysis”) of the Bergen water supply system – a source to tap approach. I “proceedings” fra den 6. Nordiske Drikkevannskonferansen. 2. -11. juni 2008. s 243-250.
  • Tjomsland, T. og Rohrlack, T. (2008). Simulated effects on hydrophysics and water quality in lakes due to climate changes. NIVA-rapport. 5573-2008. 39s.
  • Tjomsland, T. og Tryland, I. (2008). Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til de kommunale vannverkene i Mjøsa: Biri, Moelv, Gjøvik og Østre Toten. Simulering av bakteriologiske forhold ved bruk av strøm- og spredningsmodeller. NIVA-rapport 5610-2008. 58 s.
  • Ødegaard, H., Østerhus, S.W. og Fiksdal. L (2006). Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis. Norsk vann. Nr 4. 319-333.

     

Drikkevann

DRIKKEVANN. Norge er i en heldig situasjon som har, og fortsatt vil ha, god tilgang på vann.

Flom

FLOM. Flom i Glomma ved Funnefoss 3.juni 2005, Foto: Bjørn Faafeng, NIVA

Blågrønnalger

BLÅGRØNNALGER. Et vann forurenset av blågrønnalger. Foto: H. Borch

Forfatter av dette faktaarket

Anne-Marie Bomo og Ingun Tryland, NIVA

Anne-Grete B. Blankenberg, Bioforsk

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.