Klimatilpasning i norske kommuner


Miljøtilpasset jordarbeiding reduserer tap av jord og næringsstoffer

Klimaendringer kan føre til flere episoder med høy nedbørintensitet og mer ustabile vintre med flere fryse/tine-episoder. Intense nedbørepisoder kan gi økt overflateerosjon, særlig øker overflateerosjon fra jorder uten plantedekke. Miljøtilpasset jordarbeiding vil redusere tapet av jord og næringsstoffer og kan være mindre tid og energikrevende.

Miljøtilpasset jordarbeiding vil si at høstpløying utelates og at det enten utføres direktesåing, vårpløying, eller lettere eller minimal jordarbeiding før såing.

Hva er miljøtilpasset jordarbeiding?

Høstpløying og harving før såing har tidligere vært den tradisjonelle jordarbeidingsmetoden både til vårkorn og høstkorn i Norge. Arealer som er pløyd om høsten er de mest erosjonsutsatte landbruksarealene da jorda ligger åpen og ubeskyttet for erosjon ved regn og snøsmelting. Miljøtilpasset jordarbeiding vil si at høstpløying utelates, og at det enten utføres vårpløying, lettere eller minimal jordarbeiding før såing slik som harving eller direktesåing. Miljøtilpasset jordarbeiding reduserer tapet av jord og næringsstoffer og kan være mindre tid og energikrevende sammenlignet med høstpløying.

Hvordan virker miljøtilpasset jordarbeiding?

I forhold til tradisjonelt høstpløyd jord vil miljøtilpasset jordarbeiding føre til at erosjonsrisikoen til jorda er mindre høst, vinter og tidlig vår som følge av:

  • Ingen eller mindre intensiv løsning av jorda pga. større jordfasthet.
  • Stubb eller planterester på jordoverflaten beskytter jorda mot regn og rennende vann.
  • Økt innhold av organisk materiale i matjordlaget øker stabiliteten til jordaggregatene når pløying utelates.
  • Økt biologisk aktivitet fører til bedret jordstruktur i matjordlaget når pløying utelates.
  • Redusert trafikk på arealene kan føre til mindre risiko for pakkingsskader. Pakkingsskader kan føre til økt overflateavrenning og jordtap samt reduserte vekstvilkår pga redusert lufttilgang for plantene.

Når er miljøtilpasset jordarbeiding et egnet tiltak?

Miljøtilpasset jordarbeiding er et primærtiltak for å redusere tapet av jord og næringsstoffer fra landbruksarealer. Dette gjelder spesielt på arealer med middels til høy erosjonsrisiko.

Arealer som er pløyd om høsten er de mest erosjonsutsatte landbruksarealene da jorda er løsnet og ligger åpen og ubeskyttet for erosjon ved regn og snøsmelting. Halm og planter på jordoverflaten minsker arealet utsatt for regndråpeerosjon samt at det bremser hastigheten til det rennende vannet på overflaten og dermed vannets evne til å erodere og transportere jordpartikler. Etter høstharving bør det være et halmdekke på minst 30 - 40 % for at tiltaket skal være effektivt.

Jordsmonnstyper

Jordtypen og dreneringsgraden vil være bestemmende for de ulike former for miljøtilpasset jordarbeiding som kan benyttes som alternativ til tradisjonell høstpløying uten at avlingen blir redusert (tabell 1).

På lettleire vil alle metoder være aktuelle, mens på tyngre jordarter som stiv leire vil kun jordarbeiding om høsten sikre et godt avlingsresultat. Vårpløying kan benyttes på jord med inntil 30 – 32 % leirinnhold uten særlig risiko for avlingsnedgang (Børresen pers. med.). På svært erosjonsutsatt jord bør åkeren ligge i stubb om vinteren.

Klasse

Alternative jordarbeidingssystem

Kornstørrelse i plogsjiktet

Naturlig dreneringsgrad

Alle metoder aktuelle

DS/VH/HH/VP

Lettleire

Sandig lettleire

Alle

Siltig lettleire

Godt - ufullstendig

VH/HH/VP

Siltig lettleire

Dårlig – svært dårlig

Direktesåing og harving

DS/VH/HH

Mellomleire

Sandig mellomleire

Stiv leire

Godt - ufullstendig

Siltig mellomleire

Godt – moderat

VH/HH

Siltig mellomleire

Ufullstendig- svært dårlig

Vårpløying og harving

VH/VP/HH

Sandig silt

Alle

Siltig sand

Sand

Organisk

Alle

VP

Silt

Alle

Bare høstarbeiding

HH

Mellomleire

Sandig mellomleire

Dårlig – svært dårlig

Siltig mellomleire

Godt – moderat

HP

Stiv leire

Dårlig – svært dårlig

Svært stiv leire

Alle

DS = direkte såing, VH = vårharving, HH = høstharving, VP = vårpløying og HP = høstpløying.

Tabell 1: Oversikt over ulike former for miljøtilpasset jordarbeiding som kan benyttes som alternativ til tradisjonell høstpløying uten at avlingen blir redusert. Kilde: Omarbeidet fra Ekeberg m.fl., 2002.

Sideeffekter

Miljøtilpasset jordarbeiding kan føre til økt behov for sprøyting mot ugras og sopp. På lite erosjonsutsatt jord kan ugrasharving erstatte sprøyting. Det bør da helst harves minst en gang i perioden fra såing til ett-blad stadiet (blindharving) og i tillegg harves 7 – 14 dager senere (senest på fire-blads stadiet). Plogfri jordarbeiding kombinert med ensidig korndyrking kan føre til en opphopning av sopp-smitte i åkeren og dermed øke risikoen for angrep (for eksempel Fusarium; Elen m.fl., 2006).

Jord som ikke pløyes eller harves i løpet av sesongen vil få en opphopning av fosfor i matjordlaget. En slik økning i fosforstatus i øvre jordlag kan føre til økt konsentrasjon av fosfor i avrenningsvannet. Redusert fosforgjødsling er da et aktuelt tiltak for å redusere risikoen for utlekking av fosfor.

Anbefalinger - vårkorn

Praktiske råd ved bruk av miljøtilpasset jordarbeiding til vårkorn:

  • Overvintring i stubb der det er agronomisk tilrådelig.
  • Enten lett høstharving eller all jordarbeiding utsatt til våren (vårpløying, vårharving eller direktesåing).
  • Ved lett høstharving bør det ikke harves dypere enn 10 cm.
  • Lav kjørefart ved harving gir høy halmdekkingsgrad.

Ved liten kornavling (< 300 kg/daa = dekar = 1000 m3) er det vanskelig å oppnå en dekningsgrad på 30 % og det anbefales da å la åkeren overvintre i stubb. Prioriter harving på jord med lav erosjonsrisiko og arealer som er vanskelige å bruke uten jordarbeiding om høsten.

Anbefalinger - høstkorn

Praktiske råd ved bruk av miljøtilpasset jordarbeiding til høstkorn:

  • Enten lett høstharving eller direktesåing.
  • Tidlig såing for å sikre godt plantedekke med god dekningsgrad om høsten.
  • Kontroll med overflatevannet, både inn fra andre areal og langs naturlige forsenkninger; avskjæringsgrøfter, kummer og grasdekte vannveier.
  • Korte av lange hellinger med tversgående grasstriper e.l.
  • Vurdere hvilke arealer som brukes til høstkorn, ikke anbefalt på jord som er svært erosjonsutsatt eller ofte utsatt for flom.

Generelle anbefalinger

Dersom man skal lykkes med miljøtilpasset jordarbeiding er det flere forutsetninger som må oppfylles:

  • Jorda må være laglig ved jordarbeiding og såing.
  • Halmen må behandles riktig; fjernes eller kuttes godt og spres jevnt.
  • Man må ha kontroll med ugraset.

Effektberegning

Fra forsøk og modellsimuleringer er det vist at miljøtilpasset jordarbeiding kan begrense tapet av jord og næringsstoffer betydelig (tabell 2). Tap av jord og næringsstoffer reduseres med avtakende grad av jordarbeiding, spesielt hvis jordarbeiding om høsten unngås.

Jordarbeiding

Vårkorn

Tradisjonell høstpløying

1,00

Høstharving, to ganger høst og en gang vår

0,86

Høstharving, en gang høst og vår

0,50

Vårpløying

0,14

Vårharving, to ganger

0,12

Direktesåing vår

0,11

Jordarbeiding

Høstkorn

Tradisjonell høstpløying

1,06

Høstharving, to ganger

0,58

Direktesåing høst

0,19

Tabell 2: Relativ erosjonsrisiko i forhold til tradisjonell høstpløying (C-faktor). Kilde: Omregnet fra Lundekvam, 2002 og Grønsten m.fl., 2007.

Kostnad

Ved miljøtilpasset jordarbeiding uten pløying sparer man kostnaden til pløying og slodding, men får ofte en merkostnad til sprøyting mot rotugras og sopp samt i noen tilfeller en økt risiko for avlingsnedgang. Ved direktesåing inngår større kostnader til utstyr.

Det gis normalt tilskudd til miljøtilpasset jordarbeiding på arealer som har middels til svært høy erosjonsrisiko, både til vårkorn og høstkorn. I enkelte utsatte områder gis det også tilskudd til arealer med liten erosjonsrisiko. Hvilke regler som gjelder i det enkelte fylket kan kommunens landbrukskontor gi svar på.

Eksempel - høstkorn

Ved miljøtilpasset jordarbeiding til høstkorn sparer man kostnaden til pløying og slodding, men får ofte en merkostnad til sprøyting mot rotugras og økt harving (tabell 3). Nettobesparelsen ved miljøtilpasset jordarbeidning og direktesåing på hhv. 83 kr pr. daa og 152 kr pr. daa i vårt eksempel tilsvarer hhv. 40 og 72 kg mathvete pr. daa. En liten avlingsnedgang tåles derfor.

Aktivitet

Med pløying

Kun harving

Direkte-såing

Sprøyting, rotugras

35

35

Pløying

110

Slodding

49

Harving, såbedsharv

33

Harving, tung skålharv

30

Harving, skålgrubber

44

Såing

60

60

Direktesåing

65

Sum i kr/daa

252

169

100

Tabell 3: Eksempel på kostnader i kr/daa (dekar) ved forskjellige metoder for etablering av høstkorn. (uten evt. tilskudd). Kilde: Bakkegard m.fl., 2007 og Håndbok for driftsplanlegging 2006/2007, NILF).

Referanser:

  • Ekeberg, E., Riley, H, og Børresen,T. (2002). Jordarbeiding. I Børresen, T (Red). Jordarbeiding – Kompendium for JF220. Institutt for jord- og vannfag, NLH, 134 s.
  • Bakkegard, M., Riley, H., Tørresen, K.S., Lindemark, P.O., og Stabbetorp, J. (2007). Redusert jordarbeiding til høstkorn. Bioforsk TEMA 2 (32), 2007
  • Elen, O., Hofgaard, I.S. og Brodal, G. (2006). Vurdering av risiko for utvikling av Fusarium-toksiner i korn. Bioforsk TEMA 1 (49), 2006.
  • Grønsten, H.A., Øygarden, L. og Skjevdal, R. (2007). Redusert jordarbeiding til høstkorn. Bioforsk Rapport 2 (60), 2007, 60 s.
  • Lundekvam, H. (2002). Eronor/USLENO – Empirical models for Norwegian conditions. NLH rapport 6/2002, 40 s.

Stubbåker

ÅKER. Stubbåker om høsten. Foto: Bioforsk.

Høstharving

HARVING. Høstharving med godt halmdekke. Foto: H.A. Grønsten.

Direktesåing

SÅING. Direktesåing i stubb. Foto: U. Abrahamsen.

Bioforsk Jord og miljø

Trygg matproduksjon, rent miljø og økt verdiskapning basert på langsiktig ressursforvaltning.

Kontaktperson: marianne.bechmann@bioforsk.no

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.