Biologisk nedbrytning, undersøkelser og vurdering

Det er ved en slik undersøkelse naturlig å holde seg til systematikken som ligger i NS 3424 Norsk standard for bygningsanalyse. Videre beskrivelse for hvordan dette gjøres for utvendig treverk er vist i NBI-blad 720.115 Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering, samt NBI-blad 720.116 Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder.

Visuell undersøkelse

Mange skader oppstår på overflater. Tilstanden på overflatene forteller om fuktbelastning eller andre tegn til nedbrytning lengre inn i materialet. Eksempler på dette er misfarging, avskalling av maling eller puss, saltutslag og synlige skader på selve treverket (vekst av muggsopp, råte, utflyvningshull og lignende). Hvis slike tegn observeres, er det grunn til å gå videre i undersøkelsene. Det er da aktuelt å ta tak i følgende punkter:

• Lag en generell beskrivelse av bygningen og skadens beliggenhet i bygningen.
• Lag en beskrivelse av skadens utseende (råtestruktur, utflyvningshull og lignende)
• Beskriv skadens synlige omfang
• Anslå skadens mulige skjulte omfang.
• Klarlegg fuktkilder og mulig årsakssammenheng mellom disse og skaden.
• Klarlegg hvilke råtesopper, treskadeinsekter og eventuelt andre organismer som forekommer i distriktet.

Undersøkelse ved inngrep eller tiltak

Det følgende er metoder som kun unntaksvis bør brukes på dekorerte overflater. For verneverdige og eventuelt fredede bygninger må forvaltningens retningslinjer følges før noe inngrep gjøres.

Fuktmåling

Ved å foreta relevante fuktmålinger, kan eksponeringen og tilstanden til treverket avklares. Måling av relativ luftfuktighet og temperatur kan gi viktig informasjon, men en direkte fuktmåling i treverket gir bedre forståelse av skadebildet. For treverk anbefales bruk av hammerelektrode som er koblet til en trefuktmåler som leder elektrisk ledningsevne i treverket (Arbeidet må utføres i samsvar med retningslinjer for verneverdige bygninger).

Fuktmålinger kan enten skje ved øyeblikksmålinger eller ved å logge over tid. I mange tilfeller er øyeblikksmålinger tilstrekkelig. Ved oppfølgende kontroll av for eksempel en uttørkingsprosess eller en ekstremværsituasjon, kan logging være hensiktsmessig for å følge med på utviklingen.

Holdfasthetsmålinger

Nedbrutt treverk har svekket holdfasthet. Dette kan ofte enkelt avklares med en vanlig kniv, men ved tilfeller med innvendige skader og et uskadet ytre, kan råteskaden være vanskelig å finne. Banking på materialene for å lytte etter en ”hul”, ”dump” lyd kan være effektivt, men det er mer nøyaktig å benytte en råtedrill (Arbeidet må utføres i samsvar med retningslinjer for verneverdige bygninger). Det er et instrument som borrer inn en tynn stålsonde (ca. 1,5 millimeter i diameter og 400 millimeter lang) i treverket og samtidig som den fysiske motstanden for denne inntrengningen måles. Eventuelt myke partier i de indre delene av treverket vil vise seg på utskriften fra kontrollen.

Avdekning

Etter å ha gjort en innledende kontroll og vurdering, viser det seg ofte at det er nødvendig med en avdekking for å komme til de utsatte materialene. Dette må gjøres i samsvar med retningslinjer for hvordan man går frem i verneverdige og eventuelt fredede bygninger. Løsne på panel, veggplater, stubbloftsbord og lignende er ofte veldig avklarende.

I andre tilfeller kan man få adkomst til den utsatte konstruksjonen via inspeksjonsluker og selv i svært trange rom, slik som krypekjellere, er det med litt pågangsmot ofte mulig å komme til for kontroll.

Prøvetaking

For eventuelt å bestemme hva det som ser ut som mugg eller sopp i bygningen egentlig er, og for å avklare skadebildet, kan det være nødvendig å ta ut prøver av angrepet materiale for analyse. Identifikasjon av skadegjører er nødvendig for å avgjøre hvilke tiltak som er aktuelle for å utbedre skaden. Prøveuttak bør gjøres i samråd med ekspertise og prøveuttak på verneverdige eller fredete bygninger skal ikke gjøres før ekspertise er kontaktet.

• Prøver av råtesopp- eller insektskadet treverk bør både tas fra overgangen mellom friskt og angrepet materiale og fra godt utviklede skadeområder. Prøvene må være tilstrekkelig store, som regel minst 10 x 5 cm.
• Soppvev, fruktlegemer eller andre mistenkelige former i skadeområdet må tas med.
• Insektlarver og voksne dyr som påtreffes i skadeområdet må tas med. Hvis de er i live må de ikke knuses men heller legges i en fryseboks over natten.
• Tre- og sopp-prøver må oppbevares i godt merkede papirposer. Hvis prøvene er fuktige bør de tørkes før de sendes til analyse.
• Insektprøver må legges i en stiv eske eller på annen måte beskyttes slik at de ikke knuses i transporten.
• Prøvene må merkes godt med skadestedets navn og adresse. Det må også angis hvor i huset prøven er tatt. Bruk av digitalbilder som sendes via mail er meget gunstig for å forstå skadebildet.

Vurdering av skader

Det er ikke tilstrekkelig å registrere tilstedeværelse av skader. Det må vurderes hvor omfattende skaden er; skadegrad og hvilke konsekvenser den medfører; konsekvensgrad. Det er ofte tilstrekkelig å angi skadegrad og konsekvensgrad i en firedelt skala; 0 = ingen skade eller konsekvens, 1 = liten skade eller konsekvens, 2 = moderat skade eller konsekvens samt 3 = omfattende skade eller konsekvens.

For å få til dette kan man forsøke å svare på følgende spørsmål:

• Hva er det totale skadeomfanget?
• Hvilke svekkelser er det i materialene? Hvor går den kritiske grensen for bæreevnen?
• Hvor stor del av skaden er aktiv?
• Hvor stor er den årlige videreutviklingen av skaden?
• Hvilke kriterier foreligger for levetiden av materialene (teknisk, kosmetisk, økonomisk eller antikvarisk)?
• Hva er restlevetiden i henhold til ønskede kriterier?
• Hvilke tiltak kan settes inn for å redusere videre skadeutvikling og er de akseptable for bygningen og beboere?
• Hvordan er kost/nytteanalyse av ulike tiltak?
• Hvilken effekt har eventuelt tidligere tiltak hatt?

Det henvises til hvert enkelt aktuelle faktaark for mer detaljerte forslag til tiltak.

UTFORDRING. Det er viktig å få adgang til de fuktteknisk mest kritiske områdene, men erfaringsmessig kan lavere høyde enn snaut 30 cm være en litt for krevende utfordring. Foto: Mycoteam

Hammerelektrode på fuktmåler som kan korrigeres etter temperatur og treslag gir et meget nøyaktig resultat. Foto: Mycoteam