Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven
Menneskeskapte klimaendringer forventes å bli større utover i dette århundret og få effekter på natur og samfunn. I et varmere, våtere og mer skiftende klima vil nedbrytningen av infrastruktur, bygninger og også kulturarv og kulturminner gå raskere kommer det fram av en ny rapport.
Første del av rapporten Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven utgitt av NILU beskriver værelementene, tilknyttede skademekanismer og grunnlaget for en skadebeskrivelse for kulturarv og kulturminner. Andre del beskriver forventede virkninger av klimaendringer på nedbrytningen og bevaringstilstanden for kulturarven i Norge og de grunnleggende ideene i en sårbarhetsanalyse for kulturarv slik den kan gjennomføres i Norske kommuner. De ulike typene klimarisiko og skader som kan oppstå er illustrert med fotografier fra i hovedsak Norge, men også fra noen andre steder i Europa.
Fysiske og kjemiske, inkludert biologiske, prosesser som foregår i kontakten mellom atmosfæren og bearbeidede materialer og bygde konstruksjoner bryter ned disse med tiden. I Kapittel 2 beskrives værets kjemi og fysikk, som er de grunnleggende virkende faktorene for nedbrytningen, og uventede og dramatiske hendelser som er forårsaket av været. Noen dramatiske hendelser som ikke har sammenheng med vær og klima, men som i stor grad kan ødelegge kulturarv er også tatt med.
De generelle fysiske og kjemiske skademekanismene er beskrevet i Kapittel 3, som fortsetter med å beskrive konkrete skadetyper, som ofte vil være forårsaket av en kombinasjon av virkende mekanismer og hendelser.
Kapittel 4 beskriver hovedprinsippene for og formålet med en skadebeskrivelse for kulturarv. En skadebeskrivelse bør gjennomføres ut fra visse prinsipper og etter visse retningslinjer som delvis er gyldige for bygde konstruksjoner generelt, men der noen spesielle hensyn må tas for kulturarv.
Disse retningslinjene er beskrevet i norske og internasjonale standarder. De to siste kapitelene, Del 2 i rapporten, beskriver hvordan klimaendringer kan forventes å påvirke nedbrytningen av kulturarv i Norge og hvordan kulturarvens sårbarhet for klima og klimaendringer kan forstås og vurderes / beregnes. Klimaendringene frem mot midten av dette århundret er i hovedsak bestemt av tidligere utslipp av klimagasser. Hvor store klimaendringene blir mot slutten av århundet avhenger av hvor store mengder klimagasser som slippes ut globalt.
I Kapittel 5 brukes tilgjengelige resultater fra klimamodellring med ulike utslippsscenarioer og modeller til å vurdere sannsynlige effekter av klimaendringer på nedbrytningen av norsk kulturarv i dette århundret. Betydningen av disse effektene for samfunnet, ved at verdien av kulturarven påvirkes, er ikke bare bestemt av klimaeffektene, men også av samfunnets tilpasningsevne.
I Kapittel 6 diskuteres hva som forstås med kulturarvens sårbarhet for klimaendringer. Hovedelementene i en sårbarhetsanalyse beskrives og det legges vekt på at et hovedformål med en slik analyse er å finne mest mulig kostnadseffektive tilpasningstiltak som kan minimere sårbarheten.
RESTAURERING. Hvor mye av kostnadene til istandsetting, ved-likehold og drift av kulturarven skyldes klima og klima-endringer? Hvilke andre faktorer påvirker kostnadene? Bildet viser domkirken i Oslo under restaureringsarbeider. Våren 2008. (Foto: Terje Grøntoft)
Figur 1: Klimarisiko indeks for forekomst av råte i tre. Endring fra grunnperioden (1961 – 90) til periodene ”nær fremtid” (2010 – 2030) og ”fjern fremtid” (2070-2099). Indeksen er basert på våttid for treverk eksponert for regn og råtesannsynlighet gitt ved vanninntrengning og lufttemperatur. Den britiske Hadley (HadCM3) klimamodellen og fremtidsscenarioet A2 (IPCC) er brukt. (Kilde EU-prosjektet NOAHs ARK)