Flom og kulturminner
Flom er et naturlig fenomen, og kan ikke forhindres. Fenomenet flom omfatter også oversvømmelser fra sjø eller stormflo.
Flom leder ofte til erosjon i bekker og elver og kan lede til jordras og leirras (se artikkel om jordras). Skadene flom forårsaker betinges av hvilken type flom kulturminnene utsettes for, om det er elveflom, styrtflom, urban flom eller stormflo. Målet med EUs flomdirektiv er skadereduksjon for mennesker, miljø, kulturarv og økonomi. På grunn av EØS-avtalen regnes det som sikkert at direktivet også kommer til å effektueres i Norge. I direktivet kreves bl.a. håndtering av flomrisiko for kulturminner.
Klimaendringer og flom
Ifølge de fleste nedbørsprojeksjoner vil de totale nedbørsmengdene i Norge fortsette å øke i tiden fremover, og de har allerede økt. Nedbørsmønsteret i de forskjellige nedbørsprojeksjonene varierer, men om nedbøren følger et mønster med vestlig eller nordvestlig sirkulasjon vil den største nedbørsøkningen skje langs kysten fra Rogaland opp til Nordland. Vi vil se flere kraftige nedbørsepisoder enn tidligere. Nedbørscenariene tilsier at vi får mer nedbør vinter, vår og høst. I Sør-Norge vil det bli mindre sommernedbør. Nylig har en undersøkelse vurdert hvordan de senest observerte endringene forholder seg til scenarienes projeksjoner av hydrologien i Norden (Wilson et. al. 2010). Undersøkelsen konkluderer med at observerte vannføringsdata stemmer med projeksjonene. Det observeres økt årsmiddelverdi i vannføring, og økt vannføring vinter og vår. De har også observert tidligere snøsmelteflom og økende sommertørke i Sør-Norge og Øst-Norge. Det er imidlertid ikke mulig å observere scenarienes forventede økte høstvannføring og større flommer enn tidligere.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med grovmasket flomrisikoanalyse i nasjonal målestokk. Kartleggingen vil utføres mer detaljert der det viser seg at betydelig risiko foreligger, og det vil utarbeides kart for middels, stor og svært stor flom.
Praktiske tiltak for å minske risikoen for denne type skader
På lokalt nivå bør man gjennomføre undersøkelser i tråd med vanndirektivets intensjoner som viser hvilke kulturminner innenfor hver kommune som er utsatt for risiko.
I nærheten av de risikoutsatte kulturminner bør det utføres sikringstiltak mot flomskader.
Slike tiltak bør bestå i sikring av elver og bekker mot erosjon, samt etablering av flomvoller. Det er viktig at sikringstiltakene ikke leder til sekundæreffekter på kulturminnene gjennom at de blir skadet av sikringstiltakene.
Videre bør man gjennom arealplanlegging sikre at flomsletter ikke nedbygges og at det finnes naturtypen flomsletter som kan absorbere flom og hindre at kulturminner blir skadet.
Om det finnes kulturminner innenfor område påvirket av flom, bør disse befares for å undersøke om kulturminnet er skadet. Konserverings/restaureringstiltak bør gjennomføres ved skade på kulturminnet.
FLOMSONEKART. Eksempel på flomsonekart for 10-årsflom, Rena i Åmot kommune utarbeidet av NVE. NVE arbeider med et grovmasket landsdekkende aktsomhetskart til påvisning av risikoområder for flom.
FLOM. Skadene flom forårsaker betinges av hvilken type flom kulturminnene utsettes for, om det er elveflom, styrtflom, urban flom eller stormflo. Foto: Wikimedia Commons, Kay Körner
