Hvordan beskytte kulturminner mot klimaendringer

Hovedutfordringen for å beskytte norske kulturminner fra klimaendringer er hvordan man praktisk håndterer kommende problemer. Teoretisk informasjon om problemet er nyttig på et generelt nivå, men de lokale konsekvensene må håndteres på et praktisk nivå. Økt kunnskap om skadeomfang ved ulike nivåer av klimaendringer vil redusere de negative effektene betraktelig.

Informasjon til eiere og kulturminneforvaltere om risiko relatert til klimaforandringer er helt avgjørende. Dette kan for eksempel bli gjort ved å analysere risikoen for skader på kulturminner i spesifikke kommuner. Analysen kan summeres i en liste over trusler mot kulturminner og en lenke til en nettside med praktiske råd for hvordan man kan håndtere økt risiko. Dermed vil det være mulig å oppdage og reagere på tidlige tegn på uvanlige endringer. Både generelle og mer spesifikke kriseplaner er også nødvendig for å dempe de negative effektene av klimaendringer.

Bygninger og infrastruktur vil trolig være truet hovedsakelig av økende fuktighet i materialer fra både direkte nedbør og lengre perioder med høy luftfuktighet. Dette kan for eksempel gi en økt mikrobiologisk nedbryting av trevirke og muggskader på ulike overflater. Videre kan insektangrep bli mer vanlig og kraftigere på grunn av økt temperatur og luftfuktighet. I tillegg kan den økte luftfuktigheten øke saltkrystallisering i steinkonstruksjoner. Regioner som til nå har hatt kalde og stabile vintre, vil oftere oppleve variasjon i temperaturen rundt frysepunktet i framtiden. Dette vil kunne gi økte frostskader i murverkskonstruksjoner. Snølast på tak vil trolig variere mer enn tidligere i noen områder, og av og til vil snølasten kunne bli større en noensinne tidligere, hvilket vil aktualisere spørsmålet om å forsterke takkonstruksjoner på gamle bygninger.

DOMKIRKERUIN. Hamar domkirkeruin ble stående som en ruin i flere århundrer. Ruinen ble derfor overbygget med et vernebygg av glass på 1990-tallet. Hensikten var både å beskytte for vind og at man ville ha mulighet for å opprettholde et frostfritt klima. Foto: NIKU