Klimatilpasning i norske kommuner


Jordras

Geologiske og topografiske forhold gjør at skred er en vanlig prosess i Norge. Jordras er en ekstremhendelse som ofte utløses av nedbør. Nedbøren påvirker grunnforholdene og løser opp jord og leire slik at massen kan rase ut.

I Norge er informasjon om jordras tilgjengelig gjennom skrednett. Databasen innholder informasjon om hvor i landet det er registrert skredhendelser. Mye av informasjonen om historiske skredulykker er samlet inn av lokalhistorikeren Astor Furseth. Dette er supplert med skredinformasjon fra Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges geotekniske institutt (NGI).

Klimaendringer og jordras

Den økte nedbøren forårsaket av klimaendringer vil påvirke hyppigheten av jordras, og det er den endrede hyppigheten som er utgangspunktet for analysen som er utført på bygninger og gravhauger. Det er tatt utgangspunkt i resultater fra forskningsprosjektet GeoExtreme som viser endringer i relativ hyppighet av jordskred som følge av fremtidige klimaendringer (Gudmund Løvø 2009).

Det ble i dette prosjektet laget en nasjonal soneindeling av Norge som viste endringer i hyppighet og graden av usikkerhet knyttet til endringsanalysen. Deretter er disse sonene benyttet som en ”kakekutter” for å identifisere hvilke kulturminner i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden som ligger innenfor hver enkelt sone. For å illustrere mengden lokaliteter som kan være utsatt er det laget to eksempelkart. Det er laget kart som illustrerer hvilke bygningsminner og hvilke gravminner som ligger innenfor hvilken hyppighetsendringssone. Det er viktig å merke seg at en slik analyse på et nasjonalt nivå er nødt til å kvalitetssikres ved en analyse på lokalt nivå for å fastlå hvilke lokaliteter, innenfor hver enkelt sone, som faktisk ligger rasutsatt til.

Praktiske tiltak for å minske risikoen for denne type skader

Som nevnt over bør man på lokalt nivå utføre undersøkelser som viser hvilke kulturminner innenfor hver enkelt sone som faktisk er utsatt for jordrasrisiko.

I nærheten av de risikoutsatte kulturminner bør det utføres sikringstiltak mot jordras.

Slike tiltak bør bestå i sikring av elver og bekker mot erosjon, samt at man lager dreneringsveier for vann slik at grunnen ikke mettes av vann.

Videre bør man forsøke å lede potensielle skredløp bort fra de utsatte kulturminnene gjennom etablering av ledevoller. I rasets utløpsområde kan man benytte stålwirenett eller voller for å forhindre at rasmassene treffer kulturminner.

Om det finnes kulturminner innenfor et rasområde, bør rasstedet befares for å undersøke om kulturminnet er skadet. Konserverings/restaureringstiltak bør gjennomføres ved skade på kulturminnet.

Bygningsminner

BYGNINGSMINNER. Endringer i relativ hyppighet av jordskred 2071-2100 som følge av fremtidige klimaendringer (Løvø, 2009). Bygningslokalitetene er fargekodet i henhold til fremtidig økning i relativ hyppighet av jordskred i respektive hyppighetssone, samt grad av usikkerhet i forventet økning.

Gravminner

GRAVMINNER. Endringer i relativ hyppighet av jordskred som følge av fremtidige klimaendringer (Løvø, 2009). Gravminner er fargekodet i henhold til fremtidig økning i relativ hyppighet av jordskred samt grad av usikkerhet i forventet økning.

Forfatter

Thomas Risan, Norsk institutt for kulturminneforskning (thomas.risan@niku.no)

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.