Klimatilpasning i norske kommuner


Klimaforandringer og snølaster

Naturlig nok er det mye usikkerhet knyttet til konsekvensene av klimaendringene, så også knyttet til snøforhold. Generelt forventer forskerne at det vil bli mildere og at det vil bli mer nedbør, deriblant også snø, generelt høyere temperatur og mer og oftere ekstremvær. Forandringene vil imidlertid ikke være like over hele landet, og vi kan forvente store lokale variasjoner.

Beregninger og konklusjoner er likevel så usikre og basert på så mange uavklarte problemstillinger at det kun kan gi oss et overordnet bilde. Samtidig vet vi at store variasjoner i norsk klima og topografi medfører ekstreme variasjoner i nedbørsmengder og vindforhold. Klimavariasjonene gir da naturligvis også store forskjeller i snølast på tak avhengig av geografisk beliggenhet og ikke minst lokale variasjoner. Med andre ord: det er svært vanskelig å gi særlig detaljerte oversikter over forventet belastning fra snølaster over landet. Det store bildet forteller oss likevel at vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden 2030-2050 kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden 1980-2000. Mesteparten av dette vil sannsynligvis komme som regn, men noe kan også komme som våt snø. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge.

Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming bygningene og store snømengder er ikke noen ny problemstilling. Ettersom det imidlertid er forventet at én effekt av klimaendringene vil være en øking av nedbørsmengder i store deler av landet samtidig med en forventet gjennomsnittlig temperaturøkning på minst 2-3 °C, vil det være naturlig å anta at større deler av landet vil få mer våt, tung snø enn før. Samtidig vil en del områder få mindre tung, våt snø og mer regn i vintermånedene.

Mer nedbør og større belastninger fra våt snø vil spesielt kunne ramme de deler av landet som tidligere har vært preget av et vinterklima med temperaturer stabilt under frysepunktet og som etter den forventete temperaturøkningen, vil preges av varierende vintertemperaturer over og under frysepunktet (ca. -3 °C og kladere). Dette vil føre til at snøen som tidligere har vært kald og lett i disse områdene, og som lett blåste av takene, kan bli tung og våt. Samtidlig vil noen områder i landet få mindre tung snø enn tidligere grunnet den samme temperaturøkningen. Her vil økningen i temperatur kunne føre til at mer av nedbøren vil falle som regn i vintermånedene.

På denne måten vil lavtliggende områder som i dag har snø om vinteren som for eksempel Voss kunne få mindre snø tiltross for mer nedbør i vintermånedene.

Som en generell oppsummering av snøsituasjonen i fremtiden vil det store bildet se ut som følger:

1 Områder der det allerede i dag faller mye tung, våt snø (snøvær rundt +2 - -3 °C) vil i fremtiden sannsynligvis få mindre tung snø og mer regn. Dette vil totalt sett gi mindre snøbelastning. Dette gjelder først og fremst Vestlandet og kysten.

2 Områder der det i dag faller tung snø kombinert med perioder med tørr snø (snøfall rundt -3 - -6 °C) vil få lengre perioder med mer tung, våt snø. Dette vil totalt sett gi større snøbelastninger. Dette gjelder først og fremst innlandet på Østlandet og deler av Nord-Norge

3 Områder der det i dag er kaldt, med mye vind vil få en temperaturøkning og noe mer tung våt snø i overgangsperioder (vår/høst). Sannsynligvis vil dette likevel ikke føre til store endringer i forhold til dagens situasjon. Dette er for eksempel i områder på fjellet og på Finnmarksvidda.

Alle områder vil sannsynligvis få mer ekstremvær.

Det er samtidig viktig å presisere at situasjonen vil være svært avhengig av lokale variasjoner/lokalklima. Likeledes er det mange forhold som spiller inn for at den snøen som faktisk faller skal bli liggende på taket.

De viktigste forhold av betydning for faktisk snølast på tak er som følger:

  • Nedbørsmengde
  • Temperatur og luftfuktighet under snøfall
  • Temperatur og luftfuktighet etter snøfall
  • Vind og vindretning og varighet under snøfall
  • Vind og vindretning og varighet etter snøfall
  • Takets utforming/oppbygning/materialbruk
  • Varmetap gjennom takkonstruksjonen (bruk)
  • Lokal geografi/topografi

Effekter

En rekke av de over nevnte truslene/faktorerne spiller sammen og kan gi en rekke effekter. Ettersom lokale forhold varierer så mye er det også her vanskelig å gi annet enn generelle betraktninger.

Det er all grunn til å vurdere at følgende situasjoner kan ha stor skadeeffekt:

  • Våt, tung nedbør
  • Mye nedbør
  • Vindstille
  • Regn i etterkant av nedbør – men ikke så mye regn at snøen regner bort
  • Tak der snøen blir liggende (for eksempel torvtak, slak takvinkel )
  • Svingninger over og under frysepunktet etter og under nedbørsperioder slik at det dannes mye is på taket/ved takfoten
  • Tak med stort varmetap gjennom konstruksjonen (dårlig isolert)

Situasjoner med liten skadeeffekt med hensyn på snø:

  • Lav temperatur
  • Lett, kald snø
  • Vind under nedbør
  • Tak der snøen raser av
  • Tak med lite varmetap (ev. lite brukt bygning/sjelden varmet opp)

Potensielle skader er som følger:

  • Kollaps
  • Delvis kollaps
  • Svekkelse av konstruksjonen (vanskelig å oppdage)
  • Skader ved takfot /takutstikk (der tak og vegg møtes)
  • Skader i taktekking (kan forårsakes/forverres av måking)
  • Skader på renner og nedløp (kan forårsakes/forverres av måking)

Praktiske tiltak

Hvordan forutse når bygningen vil få problemer med for stor belastning fra snømasser? – Et viktig utgangspunkt er rett og slett å være i forkant, - det vil si å kjenne bygningene godt slik at man er klar over kulturminnenes konstruksjonsløsninger, svake punkt, tekniske tilstand, skadebilde og risikobilde. For en kommune med mange fredete bygg vil dette være vanskelig enn si umulig å få til. Men i så fall bør man sette opp en prioriteringsliste i samarbeid med vernemyndighetene. Dernest bør man gjøre seg opp en formening om hvorvidt kommunen/området er i risikosonen for større belastninger fra snø enn dagens situasjon. Den enkle oversiketen i kapitlet over gir en pekepinn på dette.

Praktiske tiltak for å redusere risikoen for skader ved større snøbelastning kan utredes ved at det gjøres en vurdering av hvorvidt det aktuelle kulturminnet / kulturmiljøet vil bli utsatt for økt risiko for større mengder våt snø grunnet forventede klimaforandringer. Deretter vurderes tilstanden for den aktuelle bygningen, så gjennomføres en analyse av bygningsmessige årsaker til eventuell økt risiko og avslutningsvis anbefales tiltak.

Det er viktig å være klar over at ethvert tiltak utover ordinært vedlikehold på et automatisk fredet eller vedtaksfredet kulturminne vil kreve særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. I denne forstand er ordinært vedlikehold definert ”strengt”; vedlikehold med samme metoder, materialer og farger som eksisterende. I Lov om kulturminner heter det i § 3, 2. ledd: ”Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje”. Videre heter det i § 15, 4. ledd om vedtaksfredninger: ”Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler for fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak utover dette krever tillatelser av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar.” I henhold til § 6 hører også en sikringssone rundt kulturminnets ytterkant med til et fredet kulturminne. Dersom denne sonen ikke er særskilt fastsatt er den på 5 m fra kulturminnets synlige eller kjente ytterkant. Slik sikringssone kan også fastsettes for vedtaksfredete kulturminner.

Dette betyr at selv om utgangspunktet for eventuelle inngrep er å hindre skader eller til og med kollaps ved store snømengder, MÅ det innhentes tillatelse fra vernemyndighetene før tiltaket utføres dersom det dreier seg om et fredet byggverk og dersom det er et inngrep utover ”vanlig vedlikehold”.

Dette betyr også at flere av tiltakene som er listet opp her vil kreve slik tillatelse.

Flere av disse forslagene bærer preg av at klimascenariet er svært usikkert. Både med hensyn til hva som virkelig vil skje, hvor det vil bli mer snø, hvor det faktisk vil bli mindre snø, - og hvilke steder det virkelig vil være nødvendig med tiltak. Det er også en viktig faktor at mange fredete bygninger er overdimensjonert i utgangspunktet, slik at disse sannsynligvis vil klare seg relativt bedre enn for eksempel moderne bygg. Samtidig er det et faktum at mange fredete bygg er dårlig vedlikeholdt og kan inneholde skjulte/uoppdagete skader for eksempel i form av svekkelser etter soppangrep (råteskader). Dette kan føre til at selv tilsynelatende overdimensjonerte byggverk kan kollapse under store, tunge snømengder.

Følgende tiltak bør vurderes:

  • Vurdering av eventuell økning i tung snømengde gjøres ved analyser av beliggenhet i forhold til sannsynlige truede områder i landet. I tillegg til geografisk beliggenhet bør høyde over havet vurderes. Lokale kuldeområder alternativt lokale områder med forholdsvis lunt og beskyttet klima kan gi avvik fra de mer generelle geografiske trendene. Grovt sett vil trolig kommunene i innlandet samt i Nord-Norge bli mest utsatt for større mengder våt, tung snø grunnet klimaforandringene mens kommuner som allerede i dag har våte regnfulle vintre ikke trenger å være så observante på denne type problemstilling.
  • Vær i forkant; Gjennomfør en grundig tilstandsvurdering av fredete byggverk med det for hensikt å oppdage eventuelle skader. Vær spesielt nøye med å vurdere bærekonstruksjonene, og i særstilling takkonstruksjoner, overgang tak/vegg, veggkonstruksjoner og overgang vegg/golv/fundament. Sjekk også taktekking. Sett opp et program for skadeutbedring/reparasjon.
  • Sørg for å få utført beregninger over hvor mye belastninger de aktuelle bygningene kan tåle. NB: Husk aspektet tåle på kort tid – ikke alltid snø som faller over lang tid, men mer av masse snø på kort tid
  • Tiltaksplan/beredskapsplan med ansvarsfordeling: Utarbeid en plan for organisering med ansvarsfordeling. Viktige tiltak kan rett og slett være avhengig av rask reaksjon, men små tiltak. Det kan være en utfordring å få noen til å måke et tak i det øyeblikk det er nødvendig.
  • Følge med på værmelding/været og utviklingen; Været kan utvikle seg fort.
  • Måke tak: Et svært praktisk tiltak. Imidlertid er det viktige faktorer å være klar over – vurdere type tak, både type konstruksjon og taktekking. Takstein og skifer tåler dårlig tråkk og måkeredskap. Skjevbelastninger som kommer av at en side av taket måkes helt før neste tas, kan føre til total kollaps selv om snømengden ikke er stor. I enkelte tilfelle kan løsningen til og med være å ikke måke tak.
  • Endringer på konstruksjonen (krever tillatelser): Dersom utregninger viser at et tak ikke vil tåle belastninger utover dagens situasjon kan man vurdere følgende løsninger. Det er imidlertid svært vanskelig å si noe om et tidsperspektiv.

- Vernebygg/vernetak/varetak

- Forsterkninger i tak og/eller vegger

- Endre type tekking/endre egenlast

- Endre taktype

- Fjerne snøstoppere

- Fjerne trær i nærheten, både for nedfall av snø på tak og for bedre tilgang for vind. Må balanseres for vindutsatthet og vindretning. NB: Husk sikringssonen rundt kulturminnets ytterkant.

snøbelastning

KOLLAPS. Stor snøbelastning kan føre til total kollaps. Foto: Anne-Cathrine Flyen, Sysselmannen på Svalbard/NIKU

Stabbur

SKJEV BELASTNING. Lokale forhold kan også gi skjevbelastninger på taket. Torvtaket gjør det dessuten vanskelig for snøen å skli av. Foto: Jan-Michael Stornes, NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning

Forfatter: Anne Cathrine Flyen.

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.