Klimatilpasning i norske kommuner


Kulturlag og klima

Kulturlag er oppstått gjennom akkumulasjon av menneskers aktiviteter gjennom tidene: bygningsrester, brannlag, oppdynginger og nedgravinger, samt tilførsel og fjerning av masse, er det som har laget kulturlagene arkeologene graver ut. Kulturlag inneholder organisk masse som er særlig sårbar for miljøforandringer.

Mikroorganismer bryter ned lagene, og den viktigste nedbrytningsfaktoren er oksygen. Tilførsel av oksygen aktiverer mikroorganismers nedbrytning av organisk materiale. Det er liten tilgang på oksygen i stillestående vann derfor er lag i mettet sone, dvs. under grunnvannsstanden best beskyttet. En del urbane kulturlag ligger i mettet kontekst, slik som Bryggen i Bergen, samt deler av Oslos kulturlag. Kulturlag i Trondheim og de fleste rurale kulturlag ligger i umettet kontekst, over grunnvannstanden. Sprekker eller grøfter gir luft og regnvann anledning til å transportere oksygen og veisalt ned i kulturlagene og bryter ned metaller og organisk materiale.

Klimaendringer og kulturlag

Ifølge de fleste nedbørsprojeksjoner vil de totale nedbørsmengdene i Norge fortsette å øke i tiden fremover, og de har allerede økt. Nedbørsmønsteret i de forskjellige nedbørsprojeksjonene varierer, men om nedbøren følger et mønster med vestlig eller nordvestlig sirkulasjon vil den største nedbørsøkningen skje langs kysten fra Rogaland opp til Nordland. Vi vil se flere kraftige nedbørsepisoder enn tidligere. Nedbørscenariene tilsier at vi får mer nedbør vinter, vår og høst. I Sør-Norge vil det bli mindre sommernedbør. Endringer i nedbørens karakter, slik som mer regn i stedet for sne – samt mer styrtregn, vil føre til økt risiko for transport av oksygen ned i kulturlag. Videre vil temperaturendringer føre til risiko for økt mikrobiologisk aktivitet.

For kulturlag i rural kontekst vil økt nedbørseksponering på dyrkningsarealer kunne lede til økt avrenning/erosjon, med påfølgende skader på kulturlag.

Praktiske tiltak for å minske risikoen for denne type skader

Tiltak for å unngå skader på rurale eller urbane kulturlag vil variere noe, men fellesnevneren er å unngå transport av oksygen ned i kulturlagene slik at mikroorganismene starter nedbrytningen.

Kulturlag bør overvåkes for å vite om nedbrytning finner sted. Ved påvist nedbrytning vil det være nødvendig å finne årsaken til nedbrytningen slik at tiltak kan iverksettes: tildekking med leire, tilførsel av vann for å etablere mettet kontekst, eller endret kjemisk sammensetning ved tilførsel av mineraler. Hvis avbøtende tiltak ikke har tilstrekkelig effekt er arkeologisk utgravning det siste alternativet.

I urbane kulturlag er det viktig å sikre at veisalter og overflatevann ikke kommer ned i kulturlagene. I en slik sammenheng er det viktig at ledningsnettet i byen er tilstrekkelig dimensjonert, slik at overflatevann ikke trenger ned i kulturlag.

I rurale kulturlag er det viktig å sikre at økt avrenning og erosjon forhindres, slik at tidligere tildekkede kulturlag ikke blir eksponert. Et tiltak kan være å unngå høstpløying/harving.

Det er også viktig at man tenker på automatisk fredede kulturlag ved endring av dreneringsforhold eller endringer i grunnvannsspeilet. I den grad slikt fører til en endring av forholdet mellom mettet og umettet kontekst i kulturlag, bør det unngås.

Ved grøfting bør leirplugger konstrueres, slik at avrennings/grunnvannsforhold ikke endres.

Utgravninger

UTGRAVNINGER. Bilder fra utgravninger i Arupsgate i Oslo, sommeren 2007. Bygningsrester av tre i et kulturlag. Foto: Inger Karlberg, Riksantikvaren

Kulturlag på Åker gård

KULTURLAG. Installering av sonder for miljøovervåking av kulturlag på Åker gård. Foto: Vibeke Vandrup Martens

Forfattere

Thomas Risan, Norsk institutt for kulturminneforskning (thomas.risan@niku.no)

Vibeke Vandrup Martens, Norsk institutt for kulturminneforskning (vibeke.martens@niku.no)

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.