Muggsopp

For at muggsopp skal kunne vokse trenger de enten en høy relativ luftfuktighet (RF) eller fritt vann. De mest tørketålende artene som vi finner i hus kan vokse hvis den relative luftfuktigheten er over 75-80% RF, men de fleste andre artene gjerne må ha 90-95% RF for å oppnå en god vekst. Jo høyere luftfuktighet, desto raskere skjer veksten. Generelt ser man at det oppstår muggsoppskader i gamle bygninger 1-2 uker etter en vannskade og etter 3-4 uker med en konstant høy relativ luftfuktighet. Dette forutsetter også en gunstig temperatur, gjerne 15-25ºC, ved kjøligere temperatur er det langsommere vekst.

Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning/lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Det vil si at muggsoppene kan vokse på både organiske materialer (trematerialer, tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer (betong, teglstein o.l.) hvor organiske materialer har blitt avsatt, eksempelvis støv.

Soppene forårsaker vanligvis ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men de kan gi nedbrytning av papirfibrer, tekstilfibrer og andre materialer slik at det oppstår en kritisk svekkelse av materialet. I tillegg kan muggsoppskadene gi en uønsket misfarging av overflatene. Dessuten er det en stor fare for at muggsoppskader kan gi en negativ belastning på inneklimaet og dermed helsemessige plager for disponerte personer. Dette har en praktisk betydning for både beboere, brukere og besøkere. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm» (Anbefalte faglige normer for inneklima (1998).

Klimaendringer og muggsoppskader?

Muggsoppskader i gamle bygninger opptrer raskt hvis det først er en fuktbelastning. Det er derfor en klar fare for muggsoppskader ved eventuelt kommende klimaendringer, enten det skjer i liten skala eller ved større endringer.

Allerede ved lengre perioder (3-4 uker) med varm sommervær vil det oppstå høy relativ luftfuktighet i kjølige bygningsdeler, som i krypekjellere og kjellere. Slik sommerkondens kan gi kraftige muggsoppskader som domineres av spesielle arter. Dette gjør at man i ettertid ved en analyse kan avklare om skaden er oppstått av sommerkondens eller om det er andre årsaker til skaden.

I lengre perioder med mye regnvær, særlig om høsten og vinteren, blir det også høy relativ luftfuktighet, men ved en lavere temperatur enn ved sommerkondensering. Dette betyr at det er andre muggsopparter som dominerer, hvilket gjør at man også her kan identifisere skadeårsaken i ettertid.

Ved oppfukting med direkte vanntilførsel fra kraftig regnvær, flom eller snøsmelting, blir det gjerne så vått at det kun er spesielle muggsopparter som dominerer skadene.

Siden det er mulig for vekst av muggsopp på tilnærmet alle typer av overflater, må man regne med fare for skader overalt der det er tilstrekkelig fuktbelastning.

Det er derfor viktig å kartlegge risikoområdene for hvor det kan oppstå fuktproblemer, enten det er innsig, slagregnpåkjenning eller en høy relativ luftfuktighet. Ved å kjenne til disse og vite tilstanden på materialene, kan man enklere følge med på forholdene ved en mistanke til skadeutvikling, selv om det ikke tas fuktmålinger eller prøver.

Ved å ta en jevnlig visuell kontroll og benytte slepelys (lys som faller inn på en flate med liten innfallsvinkel) på mistenkelige overflater, er det ofte mulig å oppdage skader på et tidlig tidspunkt. Man kan da foreta midlertidige tiltak for å begrense videre skadeutvikling.

Praktiske tiltak for å minske risikoen for denne type skader

Inspeksjoner er viktig for å kunne finne kritiske fuktforhold og eventuelle skader. Ha et fokus på fuktbelastning, enten det er direkte vann eller en høy relativ luftfuktighet. Ved mistanke til skade, vil en prøveanalyse gi viktig avklaring av skadebildet med tanke på årsak og omfang.

Ved å bli kjent med skaden, kan man klarlegge hva som skal til av umiddelbare tiltak og langsiktige tiltak for å unngå videre skadeutvikling. I tillegg kan man da gjennomføre riktig sanering av selve muggsoppangrepet.

Det viktigste man kan gjøre for å hindre muggsoppskader er å sørge for en relativ luftfuktighet under 70% RF. Dette kan man ofte få til ved en god luftsirkulasjon, eventuelt kombinert med en forsiktig oppvarming som fører til en lavere relativ luftfuktighet. En viktig tommelfingerregel er at en temperaturendring på 5 ºC gir en endring i relativ luftfuktighet på 20% RF.

Hvis det er våte materialer er det viktig å etablere en luftstrøm som gir en tørr overflate. På den måten vil det ikke være fare for ytterligere vekst av muggsopp eller etablering av nye skader, selv om materialene fremdeles er våte.

Ved håndtering av muggsoppinfiserte materialer er det viktig å huske på at man må beskytte utførende personale og tilstøtende lokaler/brukere mot uønsket eksponering ovenfor muggsoppsporer. I tillegg er det sentralt å sikre at tilstøtende materialer og overflater ikke forurenses av muggsoppsporer fordi disse i så tilfelle kan virvle opp i ettertid og forårsake et negativt inneklima i den aktuelle bygningen.

Oppsummering av tiltak ved utbedring av mugg­soppskader

De som utfører utbedrer muggsoppskader må benytte egnet verneutstyr (støvmaske/friskluftmaske) under arbeidet. I tillegg må det angrepne området avgrenses mot resten av bygningen for å begrense spredning av muggsoppsporer.

Etablerte muggsoppskader kan som regel enkelt fjernes hvis det er mulig å gjennomføre en grundig overflaterengjøring. Det er da verken nødvendig eller hensiktsmessig å benytte soppdrepende preparat, kun en klut (gjerne mikrofiberklut) og lunket vann er tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt. Selv om det er noen ørsmå sprekker det ikke er mulig å komme til for rengjøring, er det ingen spesiell fare for spredning av sporer til romluften. Alternativt kan man forsegle sprekkene med en overflatebehandling eller blåse de rene med trykkluft. På dekorerte overflater må dette ikke gjøres uten at vernemyndigheter eller malerikonservator er kontaktet på forhånd.

Når tiltak er gjennomført er det viktig at man tar en etterkontroll for å se at hele skaden er utbedret og at forholdene er under kontroll. Dessuten er det viktig at hele prosessen med undersøkelser og tiltak blir dokumentert slik at det er ettersporbart.

 

FUKT. Vekst av muggsopp på treverk i fuktig kjeller på grunn av generelt høy relativ luftfuktighet. Alle foto: Mycoteam

KONDENS. Vekst av muggsopp i gammel bygning med nye materialer på grunn av sommerkondens.

LUFTFUGTIGHET. Muggsoppskade på tapet på grunn av en lag periode med høy relativ luftfuktighet i samband med høstregn.

KONDENS. Vekst av muggsopp på de deler av bøkene som vender ut mot ytterveggen, der det sommerstid blir kondensskader på grunn av sommerkondens.

FUKT. På grunn av mye nedbør har det skjedd ekstra fuktinnsig gjennom murveggen i en middelalderkirke. Innveding skjer det vekst av muggsopp på veggen og tilstøtende materialer.

LUFTFUGTIGHET. Lang periode med høy relativ luftfuktighet gir vekstgrunnlag for muggsopp på innvendige overflater i en uoppvarmet kirke, også kirkeorgelet.

REGNVÆR. I taktro på 300 år gammel bygning er det oppstått muggsoppskader etter en høst med vedvarende regnvær.