Råtesopp
Under normale værforhold er det en risiko for fuktbelastning, noe som man har erfaring med å håndtere med konstruktive løsninger og vedlikeholdstiltak. Ekstremvær med sterk vind og mye nedbør driver mer fuktighet inn i bygningskonstruksjonen og gir mindre tid til uttørring.
I naturen forekommer et stort antall sopparter som får sin næring fra nedbrytning av treverk. Råteskadet treverk mister raskt styrke og allerede ved ca. 10% vekttap av treverket er det ca. 80% reduksjon av bruddstyrke. Man må derfor vurdere råteskadet treverk til å ikke ha noen reell reststyrke.
For at råtesopp skal kunne vokse, må fire grunnleggende faktorer være tilstede i tilstrekkelig grad samtidig; næring, vann, temperatur og tid (Figur 1).
- Næring (organisk materiale, særlig cellulose).
- Vann (> 20% TF (trefuktighet) eller >85% RF (relativ luftfuktighet)).
- Temperatur (Normalt fra +4-5°C til 35-40°C. Enkelte tilfeller ned til ca -3°C og opp til +75°C!).
- Tid Utvikling kan starte etter få dager og fortsette så lenge det er gunstige forhold for vekst.
Den mest kritiske faktoren for soppangrep er tilgangen på vann. Tørt treverk råtner ikke, men hvis fuktigheten kommer over ca. 20% fuktkvote er det en klar risiko for etablering og utvikling av råtesoppskader. Enkelte råtesopper dør ved uttørking, mens andre arter går inn i en dvaletilstand og vokser videre ved en ny oppfukting. I tillegg er det enkelte arter som har stor evne til å både bryte ned kjerneved og spre seg raskt i det våte treverket.
Symptomer
Fordi råtesoppskader ofte utvikles inne i materialene og i vanskelig tilgjengelige konstruksjoner, blir mange skader oversett. Ofte vil ulike symptomer som fuktskjolder, saltutslag, flassing av maling og/eller deformasjon av treoverflaten indikere tilstedeværelse av råteskader selv om de ikke er direkte synlige. Slike tegn kan derfor benyttes som grunnlag for vurdering av videre avdekking. Når skadene er godt utviklet, vil tegnene etter hvert bli så tydelige at det ikke er tvil om forholdene.
Hvis man bruker en kniv kan man ganske enkelt avklare hvor kraftig svekkelse det er blitt av treverket. Ved å gradere nedbrytningen i en firedelt skala (0 = ingen skade, 1= begynnende skade, 2 = moderat skade og 3 = alvorlig skade), kan man enkelt avklare behovet for eventuelle tiltak.
Registrering av skader
Ved en registrering av skader bør man få med følgende punkter:
- Generell beskrivelse av bygningen og relevant forhistrorie
- Skadens beliggenhet i bygningen og konstruksjonen
- Beskrivelse av skadens utseende (råtestruktur, utflyvningshull og lignende)
- Klarlegging av hvilke råtesopper, treskadeinsekter og eventuelt andre organismer som forekommer
- Omfang av synlig angrep
- Vurdering av mulig skjult del av angrep
- Eventuell prøvetaking av angrepet treverk for analyse
- Fuktkilder og årsakssammenheng
- Forslag til videre arbeid og eventuell utbedring
Råtesopper
Brunråte er betegnelsen på råtetypen hvor bare cellulosen i trevirket brytes ned og etterlater en brun og oppsprukket vedstruktur i karakteristiske mindre eller større kubiske sprekkeklosser. Veden kan også delamineres (dvs. at den sprekker opp i vedens lengderetning). Råtetypen forekommer vanligst i bartrær. Råtesoppskadene kan forårsakes av flere forskjellige råtesopparter, bl.a. ekte hussopp og kjellersopp. Bestemmelse av sopptype gjøres ved mikroskopisk analyse. Trevirket som er angrepet av brunråte kan lokalt bli kraftig svekket, og arter som ekte hussopp har i tillegg stor evne til å spre seg. Utskiftning av råtesoppangrepne trematerialer med en sikkerhetssone inn i friske trematerialer er nødvendig. Sikkerhetssonen avhenger av hvilken råtesopp som er etablert. Av den grunn er bestemmelse av skadegjører viktig for eventuelt å kunne påvise angrep av ekte hussopp.
Hvitråte dannes av sopper som nedbryter både lignin og cellulose. Treverket blir mykt og fibret.
Råte kan være forløper for alvorlige sopp- og insektangrep i tre, og motsatt kan en soppskade også videreutvikles til råte.
Råteskader kan skyldes sopp og/eller bakterier og utvikles langsomt, men endringer i trestrukturen kan føre til større sugeevne i treet og dermed høyere vannopptak. Råteskader kan til en viss grad sies å være et vedlikeholdsproblem.
Andre angrep
Kjemisk nedbrytning av treverket er en form for nedbrytning som finner sted når treverk blir eller har vært utsatt for forskjellige kjemikalier som for eksempel basiske rengjøringsmidler, løsemidler eller sterk saltpåvirkning. Trematerialet trevles opp i lange fibre og veden mister sin trykkfasthet.
Saltutslag forveksles ofte med soppangrep, men fenomenet skyldes at vannløselige salter transporteres igjennom og utkrystalliseres på innsiden av en murvegg med fuktinnsig / oppsug fra grunnen. Her fordamper vannet bort, mens saltene utkrystalliseres i forskjellige former og farger. Den vanligste varianten er hvite og utstående krystaller. Det henvises til eget faktaark Saltkrystallisering i stein og mørtel.
Klimaendringer og råteskader
Under normale værforhold er det en risiko for fuktbelastning, noe som man har erfaring med å håndtere med konstruktive løsninger og vedlikeholdstiltak.
Ekstremvær med sterk vind og mye nedbør driver mer fuktighet inn i bygningskonstruksjonen og gir mindre tid til uttørring.
Økt nedbør gir økt risiko for akutte fuktskader (flom, lekkasjer) og høyere relativ luftfuktighet.
En økning i gjennomsnittstemperaturen kombinert med høyere relativ luftfuktighet vil gi enkelte sopparter mer optimale livsvilkår, og skadene kan dermed opptre hyppigere eller i områder der de tidligere ikke har representert noe problem.
Utvikling av råteskader
Eksempler på årsaker til sopputvikling:
- Kondens på grunn av stor forskjell mellom ute- og innetemperatur
- Snødrev, slagregn, snøsmelting
- Fukt i byggeperiode / fukt i bygningsmaterialer
- Lekkasjer i installasjoner tilkoblet vann og avløp
- Utilstrekkelig fuktsikring
Gamle konstruksjoner
- Ingen varmeisolasjon
- Naturlig ventilasjon
- Langsom utvikling av råteskader
- 20-30 år eller vesentlig mer
Moderne konstruksjoner
- Varmeisolasjon
- Dampsperre
- Rask skadeutvikling
- 2-3 år (eller raskere!)
Praktiske tiltak for å minske risikoen for denne type skader
Jevnlige inspeksjoner er viktig. Ha fokus på fuktsikring og avrenning som gjennomføres i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av bygninger.
Aktuelle undersøkelsesmetoder er:
- Visuell kontroll
- Fuktmålinger
- Holdfasthetsmålinger
- Avdekking og andre metoder
En stor del av skadene kan unngås ved å holde RF under 70% (innendørs). Bakterier krever enda høyere RF for å utvikles. Ved hjelp av en trefuktighetsmåler kan man undersøke om det er potensiell fare for soppangrep i treet. Trefuktighet (TF) er vanninnhold i % av tørrvekt. Hvis TF blir større enn 20% er det risiko for soppangrep, men etablerte angrep kan fortsatt utvikles også under 20%. Ved 15 % TF, som tilsvarer en relativ luftfuktighet på ca 70% går angrepet i stå.
Temperatur er en viktig parameter blant soppens vekstbetingelser, sopp har best forhold mellom 20°C og 50°C.
Ved akutte soppangrep må man straks tilkalle eksperthjelp. Ved angrep på kulturminner bør alltid fagpersoner kontaktes.
Ved et råteangrep kan man nedsette fuktigheten ved hjelp av ventilasjon, reparasjon av utette rør, isolering, utbedring av uheldige konstruksjonsløsninger.
Følgende generelle retningslinjer gjelder:
- Stans fukttilgangen og tørk ut materialene.
- Identifiser skadegjøreren.
- Vurder behovet for å forsterke eller skifte ut svekkede materialer. Hvis det er angrep av ekte hussopp, må man dessuten gjennomføre følgende:
- Fjern alt angrepet treverk med opp til 0,5 meter sikkerhetssone. Nytt treverk bør vurderes å være trykkimpregnert hvis dette er antikvarisk akseptabelt.
- Fjern all overflatevekst av ekte hussopp.
- Vurder muligheten for kjemikaliebehandling av eventuelt infisert murverk, med en sikkerhetssone på minst 0,5 meter inn i friskt område.
Husk etterkontroller.
Figur 1: Grunnleggende faktorer for biologisk aktivitet
KNIV. Bruk av kniv kan være effektivt for å finne råteskader. Foto: Mycoteam
FUKT. Tilgang til fuktutsatte konstruksjoner er viktig, men kan være vanskelig. Foto: Mycoteam
KARTLEGGING. Kartlegging av råteskader i en tømmervegg er viktig for å finne det totale skadeomfanget. Foto: Mycoteam
RÅTESKADER. Ofte er det de indre delene av stokkene som er angrepet, mens overflaten er relativt intakt. Foto: Mycoteam
Norsk institutt for kulturminneforskning
Forfattere: Johan Mattsson, Ellen Hole og Tone Olstad.