Klimatilpasning i norske kommuner


Svertesopp

Ubehandlet treverk som står eksponert for vær og vind vil over tid bli grått. Dette skyldes vekst av en type mørkfargede muggsopp-arter, såkalt svertesopp. Svertesopp forårsaker først og fremst en fargeforandring av treoverflaten, og bryter kun i meget liten grad ned treverk. I løpet av hundre år regner man med at overflaten er slitt ned ca 5 millimeter.

Hvis de samme artene etablerer seg på overflatebehandlet treverk, blir veksten annerledes og resultatet er ofte en kosmetisk misfarget overflate.

Svertesoppen kan sees som svarte prikker på malingsfilmen og er spesielt skjemmende på lyse overflater. Omfanget av svertesopp er først og fremst avhengig av lokale fuktforhold samt kvalitet og vedlikeholdsintervall på overflatebehandlingen. Men på grunn av stadig strengere restriksjoner med hensyn til tilsetting av soppdrepere (biocider/fungicider) i maling, og endringer i produktenes sammensetning og egenskaper, er vekst av svertesopp på overflaten blitt et økende problem.

Hvorfor og hvor øker trolig risikoen for denne type skader?

Jo lengre perioder det er med en høy relativ luftfuktighet og god veksttemperatur, desto større risiko for vekst av svertesopp blir det. Allerede i løpet av en regnfull sommer eller høst kan man registrere en tydelig forskjell i skadeomfanget.

Tiltak

Det er mulig å gjøre tiltak på tre ulike nivåer for å forsøke å begrense omfanget av svertesopp på utvendig eksponert, overflatebehandlet treverk.

  • Redusere den lokale fuktbelastningen på veggene. Dette kan gjøres ved å fjerne busker og overhengende greiner inn mot fasaden. Defekte eller manglende taknedløp kan gi en lokal oppfukting som bør unngås.
  • Foreta en årlig rengjøring av den malte flaten. Å fjerne svertesoppen med sopp- og algevask er så langt den beste anbefalingen.
  • Det kan være nødvendig med kortere vedlikeholdsintervaller, d.v.s. at man må male oftere. Dette er meget sjelden tilfelle og må vurderes fra bygning til bygning.

Svertesopp er et alvorlig problem for malingsindustrien og det pågår forskning som samarbeid mellom industrien og andre fagmiljøer for å finne ut hvorledes soppen kan hindres, og hvilke tiltak som er de beste når soppen er tilstede. Bedre råd vil derfor sannsynligvis være tilgjengelig om ikke mange år.

Svertesopp

SVERTESOPP. Svertesopp må malt flate. Foto: Mycoteam

Svertesopp

EKSTREMT TILFELLE. I ekstreme tilfeller kan svertesoppen danne en nærmest sammenhengende grå film på veggen. I det hviteste området er veggen vasket. Foto: Mycoteam

Svertesopp

MALING. Tykk alkyd- eller lateksbasert maling med svertesopp i overflaten av det sist påførte malinglaget. Foto: Mycoteam

Svertesopp

FUKT. Ueksponert og eksponert treverk. Vanligvis vil den grå flaten foråsaket av svertesopp komme etter ca 20 uker; avhengig av fukttilførsel og opptørkingsmulighet. Foto: Mycoteam

Norsk institutt for kulturminneforskning

Forfattere: Johan Mattsson, Ellen Hole og Tone Olstad.

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.