Treskadeinsekter

Treskadeinsekter kan angripe treverk i bygninger. Det er to grunner til at dette skjer; de har et larvestadium der de livnærer seg av treverk eller de lager en reirplass i råtesoppskadet og til dels friskt treverk.

Det er aldri voksne insekter, men larvene, som spiser treverk. I Norge lever de stort sett i cellulose i gran og furu, men angrep berører i liten eller ingen grad kjerneved av furu. De ulike artene har ulik opptreden fordi de har forskjellige krav til miljø:

Blåbukk og myk borebille lever mellom bark og ved og forårsaker ingen svekkelser i materialene.
Stripet borebille lever av friskt treverk der det er konstant høy relativ luftfuktighet. Svekkelser kan opptre.
Råteborebille lever i råtesoppskadet treverk og kan ikke lage mer skade enn hva råtesoppen allerede har forårsaket.
Husbukk lever i tørt, og soloppvarmet treverk.
Stokkmaur lever i råteskadet treverk, gjerne i soloppvarmede konstruksjoner.

Hvor i landet er det sannsynlig risiko for insektangrep?

Stokkmaur og svart jordmaur forekommer i hele landet. Det samme gjelder råteborebille, blåbukk og myk borebille. Det er mulig at stokkmaur får en mer omfattende skadeutvikling fordi tilgangen på egnede reirplasser i råttent treverk øker i takt med at mer nedbør kan gi en større forekomst av råtesoppskader i trebygninger.

Stripet borebille finnes fra sør til og med Troms i nord. Den er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet. Stripet borebille er sjelden et problem i oppvarmede områder i en bygning, fordi oppvarmingen senker den relative luftfuktigheten og fuktinnholdet i treverket. Angrepene er vanligst i kjellere og krypekjellere, men særlig i kyststrøk på Vestlandet kan stripet borebille også forekomme iresten av huset. Skadene er mest i overflaten, men over tid kan det opptre lokale svekkelser.

Dersom den relative luftfuktigheten holdes under 50-60 prosent, vil fuktigheten i tømmeret holdes under 10 prosent, og da vil stripet borebille ikke kunne opprettholde et angrep av betydning. Den er heller ikke i stand til å leve i kjerneved av furu eller lerk.

Husbukk har til nå hatt en meget begrenset utbredelse i Norge. Den finnes i fjordstrøkene langs kysten fra Vestfold til Nordmøre og i indre, lavere strøk av Telemark og Agder. På Vestlandet finnes den bare i indre fjordstrøk. Angrep er også kjent fra Hvaler i Østfold.

De mest omfattende skadene opptrer i soloppvarmede konstruksjoner, slik som takkonstruksjoner og yttervegger mot sør og vest. Under optimale forhold kan det også opptre skader i innvendige vegger og bjelkelag, men dette er mer sjeldent.

Utviklingstiden til husbukk og stripet borebille er 5-7, respektive 2-3 år. Enkelt- perioder med høy temperatur eller høy relativ luftfuktighet, vil derfor ikke ha noen innvirkning på utbredelsen av disse artene. Langsiktige klimaendringer kan forandre utbredelsen og derved omfanget av skader som er forårsaket av husbukk og stripet borebille.

Hvordan finne ut om det er insekter eller insektskader?

Hull på overflaten

Treverk som er angrepet av stripet borebille, eller husbukk, vil ha utflygningshull i overflaten som viser at det har vært aktivitet av larver der.

Sirkelrunde hull i treoverflaten av friskt treverk i områder med høy relativ luftfuktighet, med en diameter på 1,5-2 millimeter, tyder på at de er forårsaket av stripet borebille. Ovale utflygningshull som er 5-8 millimeter brede i friskt, soloppvarmet treverk i bestemte deler av landet kan tyde på at det har vært aktivitet av husbukk der.

Ferske utflygningshull har en lys snittkant, mens eldre hull har en mørkere farge. Videre vil eldre hull ofte bli brukt som skjulested av andre insekter og da ofte tettes til med leire av disse. Andre hull vil over tid enten tettes av støv eller nyere sjikt med overflatebehandling.

Hvis det drysser ut boremel fra utflygningshull, er dette et tegn på at det er naturlige fiender (ulike rovinsekter) til larvene som er på jakt. Dette er et godt tegn fordi man dermed kan forvente at mesteparten av angrepet vil stanse opp takket være rovinsektene.

Papir som avslører

For å sjekke om angrepet er aktivt må eksisterende hull merkes, eller tettes slik at en kan se om det dukker opp nye hull. En god metode er å lime papir på flaten, borebillen vil gnage seg gjennom papiret og hull i papiret vil vise at det fortsatt er biller tilstede. Gamle hull bør tettes eller merkes før slutten av juni, ettersom de fleste voksne borebillene gnager seg ut for å pare seg når det blir varmt, ofte ved St. Hans-tider og eventuelt ytterligere noen flere svermeperioder utover sommeren. Ved mildere og kortere vintrer, kan svermeperioden komme tidligere og utviklingstiden reduseres.

Lytt og se!

Når husbukklarvene spiser treverket lager de en karakteristisk knirkende gnagelyd med noen sekunders mellomrom. Det er særlig de største larvene som høres. Fordi husbukken har en optimaltemperatur rundt 28-30°C, samtidig som de slutter å spise ved 10-12°C, er de mest aktive om sommeren.

Gangene kan av og til så vidt synes utenpå treverket som opphøyde årer fordi de ligger rett under overflaten og er tettpakkede med hygroskopisk boremel. Ofte er det ikke synlige tegn til husbukkangrep på overflaten, men da kan man forsiktig dra spissen av en kniv over de mistenkte treoverflatene for å finne svekkelsene under overflaten.

For å finne ut om det er et aktivt angrep av stokkmaur i huset:

Stokkmauren holder seg vanligvis skjult og beveger seg ikke så mye åpent inne i huset. Det kan derfor gå mange år før man blir klar over at det er et problem. Angrep i hus oppdages ved at maur observeres inn- og utvendig. Det kan komme fint gnagespon ved lister og en kan høre det grafser i veggen eller gulvet.

Registrer hvilke tegn til mauraktivitet som forekommer og i hvilke deler av bygningen. Er det trafikk ut/inn av bygningen, maur innendørs, gnagespon/rester av døde maur i små hauger, svake lyder av aktivitet i vegger/gulv eller forekomst av svermende maur om sommeren.
Finnes det tegn til hvor reiret er lokalisert? Vannskader, råtesoppskader, fuktige eller soloppvarmede konstruksjonsdeler er aktuelle områder å lete i.

Skader

Hvor stor skade stripet borebille kan gjøre avhenger både av miljøforholdene og kvaliteten på treverket. Skadene vil bli størst om treverket kun består av splintved, hvis trefuktigheten ligger mellom 18 og 30 prosent og temperaturen er i overkant av 20ºC i sommermånedene.

Skader forårsaket av husbukk og stokkmaur kan være omfattende, men som regel er de relativt avgrensede. Stokkmaur vil gnage et uregelmessig nett av ganger og hulrom i treverket, for å få plass til samfunnet. I de tilfeller hvor redet bygges i hus kan de gjøre lokalt stor skade, spesielt om redet bygges i bærende konstruksjoner. De bygger vanligvis ute i naturen i råtne stubber og nedfallstrær, eller trær som er svekket av råtesopper.

Praktiske tiltak for å minske risikoen for insektangrep

Gå gjennom bygningen og sjekk områder hvor det kan være fuktproblemer: Lekkasjer i rør, sig fra grunnvann, dårlig drenering, mye vegetasjon inntil vegger, dårlig isolerte vegger med medfølgende kondensproblemer, tette takrenner og gulv over krypkjeller. På slike steder må man:

Hindre tilførsel av direkte fuktighet
Senke fuktigheten i treverket
Ta vare på de naturlige fiendene til husbukk og borebiller. Rovinsekter som jakter på larvene i treverket gjør en god innsats for å begrense skadeutviklingen.

Tiltak om det er aktivt angrep av stripet borebille eller husbukk

Det kan være behov for bistand fra rådgivende fagfolk som kan vurdere slike skader, men det er også en god del som kan gjøres av eier eller forvalter. Erfaringsvis kan skadedyrbekjempelsesfirmaer i liten grad ha kompetanse og erfaring til å vurdere slike skader i et større bevaringsperspektiv, spesielt i forbindelse med antikvarisk verdifulle bygninger og materialer. Av den grunn bør vernemyndigheter kontaktes før ekspertise på insektangrep kontaktes.

Generelt sett bør følgende gjøres

Registrer omfanget av synlig skade samt anslå sannsynlig omfang av eventuelt skjulte skader. Det kan være nødvendig å fjerne bygningselementer for å komme til.

Klarlegg svekket/gjenværende bæreevne i materialene. I fredede eller antikvarisk verdifulle bygninger må gjøres i samråd med de lokale vernemyndigheter.
Anslå eller mål temperatur og relativ luftfuktighet i aktuell konstruksjon. Vurder om det lett kan gjøres endringer som kan bedre forholdene, f.eks som varig kan senke fuktigheten i treverket.

Oppfølgende tiltak

Lag et testområde for etterkontroll av utvikling og følg med generelt for å se om det er tegn til aktiv utvikling. Etterkontroll av forholdene bør gjøres i 1-5 år.
Tiltak i bygningen må vurderes; gjør ikke mer enn nødvendig. Tiltak kan være: utskifting, forsterkning, forandring av fysiske forhold. I fredede eller antikvarisk verdifulle bygninger må gjøres i samråd med de lokale vernemyndigheter.
Unntaksvis kan lokal bruk av insektgift vurderes, men det er meget sjelden at dette er et nødvendig tiltak.

Tiltak om det er aktivt angrep av maur

Sanering av maur bør skje ved avdekking av maur-reiret og fysisk fjerning av dette. Bruk av støvsuger eller meget avgrenset bruk av insektgift ved avdekkingen kan fungere godt for å fange opp rømmende maur.
Alternativt kan man vurdere å legge en avgrenset giftsperre rundt bygningen for å sulte ut maurene. Det er da viktig å huske på at eventuelle bygningsmessige skader vil gjenstå selv om maurene dør ut.