Kulturarv og klimaendringer
Med begrepet kulturarv sikter vi i denne sammenhengen til kulturminner og kulturmiljøer. Kulturarv bør oppfattes som en ikke-fornybar ressurs. Hvis en fredet bygning går tapt er det ikke mulig å erstatte tapet med oppføring av en ny bygning. Hvis et seterområde mister sin egenart er det ikke mulig å erstatte kulturmiljøet med et nytt. Et kulturminne kan ofte være en bygning men begrepet innbefatter også konstruksjoner og fornminner. Et kulturmiljø kan være for eksempel et bygningsmiljø, et fornminnemiljø eller et historisk miljø.
Økt nedbrytning av kulturarv på grunn av klimaendring vil i Norge i hovedsak skyldes endring i nedbørsmengde, vind, samt økning i temperatur. Årlig gjennomsnittsnedbør og avrenning vil øke, mest på Vestlandet og i dalstrøkene. Antall og lengde for sammenhengende nedbørsperioder vil øke særlig på kysten og i dalstrøk i Sør-Norge.
Det er viktig å være oppmerksom på hvor sårbar kulturarven er for klimaendringer, hvilken risiko kulturarven er utsatt for, og hvilke tilpassninger som kan gjøres for å motvirke eventuelle effekter forårsaket av klimaendringer.
Hvordan beskytte kulturminner mot klimaendringer
Lag en oversikt over kulturminnene i din kommune, hvilke som har økt risiko for skade på grunn av klimaendringer og praktiske råd for hvordan man kan redusere skaden.
Klimaendringer øker korrosjon av bygg
Mer regn og høyere temperaturer vil øke korrosjonen av bygningsfasader, infrastruktur, transportmidler og andre konstruksjoner i Norge i dette århundret.
Jordras
Geologiske og topografiske forhold gjør at skred er en vanlig prosess i Norge. Jordras er en ekstremhendelse som ofte utløses av nedbør. Nedbøren påvirker grunnforholdene og løser opp jord og leire slik at massen kan rase ut.
Flom og kulturminner
Flom er et naturlig fenomen, og kan ikke forhindres. Fenomenet flom omfatter også oversvømmelser fra sjø eller stormflo.
Kulturlag og klima
Kulturlag er oppstått gjennom akkumulasjon av menneskers aktiviteter gjennom tidene: bygningsrester, brannlag, oppdynginger og nedgravinger, samt tilførsel og fjerning av masse, er det som har laget kulturlagene arkeologene graver ut. Kulturlag inneholder organisk masse som er særlig sårbar for miljøforandringer.
Nye skadeinsekter øker skaderisiko på kulturminner
Nye plante og dyrearter etablerer og brer seg i dag i Norge. Dette gir økt skaderisiko og høyere kostnader ved bekjempelse av skadeinsekter i blant annet museer og historiske samlinger.
Betydning av klima og klimaendring for korrosjon av materialer og konstruksjoner
Gitt de forventede endringene i klimaet synes det fornuftig å gjøre tilpasninger av bygninger og infrastruktur, teknisk eller på annen måte, som tar hensyn til sannsynligheten for mer korrosjon og høyere vedlikeholdskostnader.
Vurdering av klimasårbarhet for kulturminner i norske kommuner
Økende klimabelastninger i fremtiden sannsynligvis gi økende utfordringer med bevaringen av kulturarv i norske kommuner. Det forventes at de fleste klimarelaterte nedbrytningsmekanismer vil skje raskere og at risikoen for ødeleggende ekstreme klimahendelser vil bli større. Med andre ord, klimaeksponeringen til kulturarven i norsk kommuner forventes å øke.
Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven
Menneskeskapte klimaendringer forventes å bli større utover i dette århundret og få effekter på natur og samfunn. I et varmere, våtere og mer skiftende klima vil nedbrytningen av infrastruktur, bygninger og også kulturarv og kulturminner gå raskere kommer det fram av en ny rapport.
Klimaets betydning for biologisk nedbrytning av kulturminner
Nedbrytning av treverk og andre materialer skjer naturlig over tid. I Norge er det meget store klimatiske forskjeller både fra nord til sør, fra kyst til innland og fra dalstrøk til fjell. Dette har selvsagt en stor betydning for risikoen for biologisk nedbrytning av utendørs eksponert treverk.
Biologisk nedbrytning, undersøkelser og vurdering
Undersøkelse av bygninger med fokus på fukt, muggsopp, råtesopp og treskadeinsekter kan gjøres på flere måter. En avgrenset eller generell visuell kontroll kan avklare mange problemstillinger, men en systematisk gjennomgang, der både skadegrad og konsekvensgrad vurderes gir en vesentlig bedre forståelse av aktuelle skader og tiltaksalternativ.
Råtesopp
Under normale værforhold er det en risiko for fuktbelastning, noe som man har erfaring med å håndtere med konstruktive løsninger og vedlikeholdstiltak. Ekstremvær med sterk vind og mye nedbør driver mer fuktighet inn i bygningskonstruksjonen og gir mindre tid til uttørring.
Muggsopp
Muggsopp er en type organismer som raskt kan utnytte de lettilgjengelige næringsstoffene som finnes i overflaten av treverk og andre bygningsmaterialer. Skadene opptrer på forskjellige måter, enten som en synlig misfarging på innvendige overflater og innbo eller skjult i konstruksjoner og kan oppleves som lukt eller helsemessige plager ved opphold i bygningen.
Svertesopp
Ubehandlet treverk som står eksponert for vær og vind vil over tid bli grått. Dette skyldes vekst av en type mørkfargede muggsopp-arter, såkalt svertesopp. Svertesopp forårsaker først og fremst en fargeforandring av treoverflaten, og bryter kun i meget liten grad ned treverk. I løpet av hundre år regner man med at overflaten er slitt ned ca 5 millimeter.
Begroing: alger, lav og mose
En rekke organismer kan vokse på overflater uten å bryte ned underlaget. Alger, lav og mose henter vann og næring fra omgivelsene og energi fra sollys. Begroing er derfor ikke direkte skadelig for underlaget, men det kan føre til en kosmetisk skade.
Treskadeinsekter
Treskadeinsekter kan angripe treverk i bygninger. Det er to grunner til at dette skjer; de har et larvestadium der de livnærer seg av treverk eller de lager en reirplass i råtesoppskadet og til dels friskt treverk.
Klimaforandringer og snølaster
Naturlig nok er det mye usikkerhet knyttet til konsekvensene av klimaendringene, så også knyttet til snøforhold. Generelt forventer forskerne at det vil bli mildere og at det vil bli mer nedbør, deriblant også snø, generelt høyere temperatur og mer og oftere ekstremvær. Forandringene vil imidlertid ikke være like over hele landet, og vi kan forvente store lokale variasjoner.
Frostsprengning av bygningsmaterialer i kulturminner
Hvis vann trenger inn i sprekker og / eller porer i et bygningsmateriale og deretter fryser til is vil ekspansjonen gjøre at materialene sprenges i stykker. Dette fenomenet kalles frostsprengning. Kulturminner konstruert med murverk av stein og mørtel utsettes spesielt lett for denne type nedbryting.
Saltkrystallisasjon i stein og mørtel
Saltkrystallisasjonen gir skader ved at saltene går fra en tilstand i væskeform til fast form. I denne prosessen krystalliserer og ekspanderer saltene, og dette gir et økt trykk på bygningsmaterialene rundt.
Havnivåøkning og kulturminner
«Havnivå» er havets midtre vannstand beregnet ut fra tidevannsmålinger. Havnivået varierer lokalt eller regionalt kortvarig på grunn av forskjellige værsituasjoner.