Klimaendringer øker korrosjon av bygg
Mer regn og høyere temperaturer vil øke korrosjonen av bygningsfasader, infrastruktur, transportmidler og andre konstruksjoner i Norge i dette århundret.
Klimaforskerne mener at Norge vil bli varmere og våtere med mer regn om høsten, vinteren og våren. Reduksjon av luftforurensninger kan kompensere for noe av denne klimaeffekten. Beregninger gjennomført i prosjektet «Klimatilpasning i Norske kommuner» viser at vedlikeholdskostnadene for bygningsfasader kan øke med opp til 15 prosent i dette århundret på grunn av høyere temperatur og mer nedbør. Dette utgjør en kostnadsøkning på opp til 8 kroner pr. kvadratmeter for de ti første årene etter montering av en ny fasade. Disse verdiene ble beregnet for ubehandlet karbonstål. For steinmaterialer; kalkstein og malte pussede fasader, og andre metaller; sink, kobber og bronse, ga beregningene lavere verdier.
Luftforurensning
Vedlikeholdskostnadene vil avhenge av hvor mye luftforurensning det vil være. Reduksjon av luftforurensninger kan bidra til å redusere slitasjen på bygningsfasader ved å gjøre nedbøren mindre sur og ved at de direkte kjemiske nedbrytningseffektene blir mindre.
Hvis luftforurensningene kan reduseres med 20–50 prosent vil dette kunne kompensere for effekten av klimaendringene i norske byer i dette århundret.
Grovt sett vil en lavere relativ reduksjon (~ 20 prosent) kreves i sentrum av byene der det i dag er mest luftforurensninger, mens en høyere relativ reduksjon (~ 50 prosent) vil kreves i utkanten av byene der det i hovedsak er mindre luftforurensninger.
Konsentrasjonen av svoveldioksid ble sterkt redusert i norske byer fra ca. 1965 – 2000, men det er fremdeles betydelige utslipp av luftforurensninger fra særlig trafikk og fra oppvarming av boliger. Utenfor byene og i avstand fra andre kilder til luftforurensninger, for eksempel industrianlegg, vil økt slitasje av bygningsfasader på grunn av klimaendringer ikke kunne kompenseres ved å redusere luftforurensninger.
Reduserte utslipp og tilpasning
For å motvirke økt klimaslitasje av bygningsfasader vil det være mest effektivt både å redusere utslipp av klimagasser og av andre luftforurensninger. En overgang til andre energikilder enn kull, olje og gass vil redusere utslippene av luftforurensninger som umiddelbart øker slitasjen på fasadene og av de gassene som endrer klimaet og fører til økt slitasje på lang sikt. Reduksjon av utslippene av klimagasser er imidlertid en krevende prosess som vil ta tid og det er derfor viktig både å redusere de «vanlige» luftforurensningene og å tilpasse bygninger til de endringene i klimaet som vi observerer og forventer.
Retningslinjer og standarder for bygningsprosesser, for eksempel de som forvaltes av Standard Norge, bør gjennomgås og endres for å sikre at framtidens nybygg er godt nok beskyttet mot klimaet.
Samtidig er det også viktig at man reduserer muligheten for at økt nedbør, og mer ekstreme klimahendelser, kan skade grunnforholdene og den infrastrukturen bygninger er avhengig av. Tilpasning betyr en økt bevissthet om klimarisiko, bedre undersøkelser av klimarisiko, og forebyggende forberedelser på virkningene av et endret klima.
KOSTNAD. Vedlikeholdskostnadene for bygningsfasader kan øke med opptil 15 prosent på grunn av klimaendringer. Foto: Wikimedia Commons
OSLO: Figuren viser prosentendringen i luftkonsentrasjonen av partikler (mindre diameter enn 10 µm, PM10) i Osloområdet som er nødvendig for å kompensere for en samtidig økning i de årlige gjennomsnittsverdiene for temperatur med tre grader og for nedbørmengde med 10 prosent, når konsentrasjonen av SO2 samtidig blir redusert med 30 prosent. PM10 og SO2 er de to luftforurensningene som korroderer karbonstål. Med de viste reduksjonene i luftforurensninger vil det da ikke bli noen endring i korrosjonen av karbonstål. PM10-målinger er den vanligste metoden for partikkelmålinger og slike målinger gjøres rutinemessig for helsemyndighetene i norske byer. Maksimumsverdien i figuren er -15, minimumsverdien er = -226.