Nye skadeinsekter øker skaderisiko på kulturminner

Den geografiske utbredelsen av skadeinsekter deres populasjonsstørrelse og skadepotensial er avhengig av klima. Menneskeskapt endring av framtidens klima vil endre betingelsene for utbredelsen og aktiviteten til skadeinsekter.

For å kunne vurdere forventet framtidig skadepotensial trenger man sikrere kunnskap om sammenhengen mellom klima og skadeaktivitet fra insekter. Insekter lever i et økologisk samspill med sine biologiske og fysiske omgivelser inkludert klimaet, og virkningene av klimaendringer kan være sammensatte og kompliserte. Det er sannsynlig at klimaendringene vil virke gunstig i Norden for utbredelsen av mange insekter og andre virvelløse smådyr som tidligere har hatt en mer sørlig utbredelse. Mennesker legger kanskje lettest merke til de smådyrene som oppfattes som en plage, enten det er hjortelusflua, flått eller nye sneglearter. Det er sannsynlig at økende temperatur i nordlige områder vil gjøre Norden levelig eller mer levelig for mange insekter som ikke tidligere har hatt mulige eller like gunstige betingelser her, enten det er vakre sommerfugler som vi kan sette pris på eller malariamygg.

For å få mer kunnskap om skadeinsekters respons på klimaendringer er det nødvendig å gjøre både felt og laboratorieundersøkelser. Det er gjort lite slik forskning med hensyn til skadeinsekter i museer og samlinger. Insekter lever i forskjellige nisjer, de har forskjellig tilpasning og livssyklus og effekten av klimaendringer vil ganske sikkert være ulik for forskjellige arter.

Dette faktaarket beskriver betydningen av klimaendringer for sannsynlig endring i skade forårsaket av ett bestemt insekt, Attagenus smirnovi eller «brun pelsbille». Brun pelsbille kan skade gjenstander alvorlig når den i larvestadiet konsumerer organisk dødt materiale som ull, fjær og skinn som finnes i blant annet mange verdifulle objekter i naturhistoriske og etnografisk samlinger. Sannsynlig effekt av klimaendring på skadepotensialet og utbredelsen til brun pelsbille ble studert i det ettårige Attagenus smirnovi-prosjektet finansiert av Nordisk kulturråd.

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)

Brun pelsbille, er opprinnelig hjemmehørende i Afrika (Kenya, Eritrea, Etiopia, Kongo), hvor larven lever i fugl og flaggermusreder. Den ble første gang rapport funnet i Europa, Moskva, i 1961. Siden har arten spredd seg til det meste av Nord-Europa. Den er i dag det skadeinsektet på animalske materialer, som har videst spredning i Russland.

Pelsbillen ble første gang rapportert observert i Norge, Oslo, i 1983. Siden 2006 har billen blitt rapportert funnet i 16 av 25 len fra sør til nord i Sverige. I Europa er de rapporterte observasjonene, med noen få unntak, gjort innendørs. Brun pelsbille observeres ofte i vinduskarmer. Fra rapportmaterialet ser det ut som om billen er mindre til stede langs de europeiske kystene med et atlantisk klima, enn lenger inn på kontinentet. Arten er følsom for lave temperaturer, med 100 prosent dødelighet for larven ved temperaturer under 14 minusgrader (M. Åkerlund og J.-E. Bergh, (gått bort, juni 2009), Naturhistoriska Riksmuseet, SE).

Trusselen fra Attagenus smirnovi mot kulturminner i museer kan illustreres ved at arten etter år 2001 har blitt rapportert 185 ganger, og blitt positive identifisert i 62 av disse tilfellene, i 50 forskjellige rom som omfatter 26 klimasoner i Nasjonalmuseet i Danmark, København. (M. Ryhl-Svendsen og A. L. Schmidt, Nasjonalmuseet i Danmark, DK).

Sammenhengen mellom klima og brun pelsbille

Brun pelsbille gjør skade innendørs og det er viktig å vite både hvordan den forflytter seg mellom lokaliteter og hvordan klimaet kan påvirke denne spredningen og den skade billen kan gjøre på en gitt lokalitet. Det antas at brun pelsbille i all hovedsak har blitt spredd uvitende av mennesker til de lokaliteter der den i dag finnes, ved transport sammen med gjenstandsmateriale. Inne i bygninger kan billene spre seg gjennom sprekker, ventilasjonsåpninger etc. De voksne individene flyr mot lyset, og observeres ofte i vinduskarmer om våren og sommeren. Det er sannsynlig at de da kan fly ut og slik også spre seg mellom bygninger.

Endringer i klimaparametere som temperatur og antall solskinnstimer kan muligens endre billens evne til å spre seg utendørs ved flyging. Endring i utendørs klimabetingelser, som temperatur og fuktighet, kan også endre livsbetingelsene for billen på innendørs lokaliteter som er påvirket av uteklimaet. Observasjonsdata som beskriver sannsynligheten for at pelsbillen flyr utendørs mangler. Antakelsen om at slik spredning påvirkes av klima har derfor karakter av å være en hypotese. I det over nevnte nordiske prosjektet fant man en klar sammenheng mellom temperatur og billelarvenes konsumpsjon, særlig av nytt skinn. Konsumpsjonen økte med ca. 100 prosent fra 20 °C til 28 °C (L.S. Hansen og K.-M. V. Jensen, Aarhus Universitet, DK).

For å vurdere hvordan klimaendringer i Norden kan påvirke spredningen av pelsbillen ved flyging og billens konsumpsjon innendørs er det nødvendig å presentere klimaframskrivninger for de klimaparameterne som antas å påvirke disse forholdene.

Klimaendringer – historisk og framtidig klima

Data tilgjengelige fra de skandinaviske meteorologiske instituttene (www.dmi.dk, www.smhi.se, www.met.no) viser at gjennomsnittlig årlig antall soltimer har økt med ca. 12,5 prosent i Sverige (14 stasjoner) og med hele 30 prosent i København siste 30 år. Data fra Sverige er fra både store og små byer. I Oslo har det i samme periode vært en nedgang i årlig antall soltimer på ca. 20 prosent. Trenden i Oslo er imidlertid mindre systematisk på grunn av mer variasjon mellom år og den gjelder heller ikke for sommeren. Klimaobservasjonene viser også stigende temperatur for denne 30-årsperioden for alle de tre hovedstedene og for Sverige generelt (Landsdekkende data for Danmark og Norge er ikke vurdert). Dette gjelder også for siste hundre år, men med en temperaturtopp mellom 1930 og 1950. Denne historiske endringen i klimaet har sannsynligvis vært gunstig for den brune pelsbillen og kan ha hatt betydning for dens spredning.

Når det gjelder framtidig klima i Norden viser modellering for de neste 100 år gjort av Rossby Centre, SMHI økning i antall soltimer i Sør-Skandinavia på ettersommeren, men reduksjon i antall soltimer for resten av året i Sør-Skandinavia og for hele året i resten av Skandinavia. Modelleringen viser at temperaturen (to meter over bakken) sannsynligvis vil øke over hele Skandinavia, i løpet av dette hundreåret (figur 1). Den største endringen vil bli i vintermånedene og i nord (6-7°C). Men også sommertemperaturene i Sør-Skandinavia forventes å øke med 1 – 2 °C allerede for perioden 2011 – 2040, og med 2 – 4 °C mot slutten av århundret. Graden av endring avhenger av hvilket utslippsscenarie som brukes. Det internasjonale klimapanelets (IPCC) A2-scenarietantar fortsatt jevn økning i utslippet av drivhusgasser til atmosfæren gjennom det 21. århundret. Dette gir en endring i øvre del avtemperaturintervallene. B2-scenariet, som antar mindre drivhusgasser i atmosfæren og stabilisering av mengden mot slutten av århundret, gir endring i nedre del av temperaturintervallene. Antall dager med maksimum temperatur > 20 °C forventes å øke med opptil 35 – 50 dager årlig, fra dagens ca. 30 dager årlig, i det sørligste Skandinavia, avhengig av hvilket scenario (A2 eller B2) og hvilken klimamodell (ECHAM eller HADAH3H) som brukes, med gradvis mindre endring fra et lavere startnivå (< 10 dager årlig) mot nord og vest. En liknende trend forventes for antall «tropiske netter» med minimum temperatur høyere enn 20 °C.

Sannsynlig framtidig endring i utbredelse av brun pelsbille og dens skadepotensial

Høyere sommertemperaturer er sannsynlig i Norden i de kommende år både der den brune pelsbillen finnes og der den ikke finnes i dag. Den historiske trenden med økende antall soltimer om sommeren i København-området og i Sverige har sannsynligvis allerede øket muligheten for spredning av den brune pelsbillen ved flyging. Med økende antall soltimer i Sør- og Sørøst-Skandinavia i framtiden kan denne tendensen forsterkes. For resten av Norden er dette mindre sikkert da det sannsynligvis blir temperaturstigning, men færre soltimer. Når det gjelder den brune pelsbillens reproduksjonsevne og konsumpsjon innendørs på lokaliteter som påvirkes av uteklimaet kan man forvente en økning over hele det Nordiske området de neste hundre år p.g.a. høyere temperaturer, men mer i nord enn i sør.

BRUN PELSBILLE. Voksent individ (a) og larve (b) av Brun pelsbille (Attagenus smirnovi). Kilder: a: PRE-MAL, Svenska Naturhistoriska Museet. b: Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet, Danmark, © 2008.

Dryss fra angrep av brun pellsbille på ulltøy. Foto: John Lee, Nationalmuseet, Danmark.

Figur 1 a: Forventet endring i middeltemperatur for vinter i perioden 2071-2100 sammenlignet med referanseperioden 1961 – 1990. Kilde: Rossby Centre, SMHI, 2009.

Figur 1 b: Forventet endring i middeltemperatur for sommer i perioden 2071-2100 sammenlignet med referanseperioden 1961 – 1990. Kilde: Rossby Centre, SMHI, 2009.