Studie av elveslettene ved Flisa i Åsnes kommune

Elvesletter er en lite utbredt naturtype i Norge.  Oppdyrking, veier, jernbane og annen utbygging har i tillegg ført til en betydelig reduksjon i arealene av intakte elvesletter.  Menneskets bruk av elvesletter har ført til behov for flomforebyggende tiltak. Det er imidlertid den dynamiske naturen til elvesletter som gjør at denne naturtypen er uvanlig rik på arter og huser mange sjeldne plante- og dyrearter. I et forskningsprosjekt skal flora og fauna i dammene på elveslettene ved Flisa studeres nærmere.

Under storflommen i 1995 ble store områder oversvømt langs Glomma mellom Elverum og Kongsvinger. En rekke tiltak er gjennomført, både før og etter 1995-flommen, for å redusere de negative effektene av flommer. Negative effekter av flommer er i all hovedsak knyttet til skader på menneskeskapte elementer. For natursystemene er flommer derimot en viktige strukturerende faktor som er av stor betydning for å opprettholde livskraftige økosystemer. Tiltak som reduserer effektene av flom vil derfor kunne ha negative effekter på økosystemene langs vassdragene. Hovedmålet med delprosjektet ”Naturmiljø” er å studere økologiske effekter av ulike tiltak knyttet til flom.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennom et tidligere prosjekt kartlagt forekomstene av krepsdyr, enkelte insektgrupper og fugl i området rundt Ringebu og Fåvangsmyrene i Gudbrandsdalslågen. Disse viste at de minst berørte områdene hadde den mest diverse faunaen. Disse undersøkelsene vil fungere som referanse for dette prosjektet.

Hva skal gjøres i dette prosjektet?

1. Analyse av endringer i landskap og vegetasjon. Med bakgrunn i flyfoto fra 1960 og 2004 vil vi kartlegge og beskrive endringer i landskap og vegetasjon i fire delområder nær Flisa. Flyfotoene er tilrettelagt for analyser av kvantitative endringer i landskapsstrukturen.
2. Litteraturstudie. Det skal gjennomføres litteraturstudie på temaene effekter av tiltak knyttet til flom og effektene av endret flomregime for våtmarksfugl og for insektfaunaen knyttet til elvekanter og flompåvirket landskap.
3. Analyse av flora og insektfauna forhold til grad av flompåvirkning. Feltarbeidet startet i 2008 og vil fortsette i 2009. Undersøkelsene utføres i fire delområder av elveslettene ved Flisa (se flyfoto). I tillegg vil vi starte undersøkelser knyttet til fisk i dammer på elvesletta. Hoveddelen av fiskeundersøkelsene vil imidlertid foregå i 2010 etter at karakteriseringen av de enkelte lokaliteter er gjennomført i 2009.

Anbefalt lesning

• Barton D. & Dervo B. K. 2009. Nytte-kostnadsanalyse av flomvern. En metodevurdering med eksempel fra Skarvvollene. NINA Rapport 464. 33 pp.
  
• Dervo, B.K. et al. 2006. Bruk og forvaltning av elvesletter. NINA Temahefte 35: 12-18.
  
• Schartau, A.K. et al. 2005. Dammer og evjer på elvesletter – effekter av inngrep på biologisk mangfold. NINA Temahefte 32: 73-77.
  

FLOMTILTAK. DDet er i første rekke tiltak mot flom – ikke flommene - som er skadelig for økosystemene langs vassdragene. Slike tiltak reduserer den dynamiske naturen til blant annet elveslettene. (foto: Børre K. Dervo)

ELVESLETTENE VED RINGEBU. Erfaringer fra dette prosjektet brukes som en referanse i studiet av elveslettene ved Flisa. Resultatene fra Ringebu viste bl.a. at 1) elveslettene er unike med internasjonal verneverdi og med forekomst av en rekke sjeldne og truede arter, 2) tapet av intakte elveslettearealer har vært omfattende, spesielt de 20 siste årene hvor flomsikring og oppdyrking har vært det mest skadelige inngrepet og 3) dammer i flomforebygde områder har gjennomgående færre arter av krepsdyr og lavere tetthet av både krepsdyr og biller enn i kontrollområder som ikke var forbygd. (foto: Børre K. Dervo)

FLYFOTO AV STUDIEOMRÅDET. I dette prosjektet kartlegges mangfoldet av planter, insekter og fisk på elveslettene ved Flisa i Åsnes kommune. Studerer man en slik elveslette ovenfra ser man en mosaikk av ulike vann- og vegetasjonstyper: Evjer, flomløp, tjern og dammer varierer i størrelse og har ulik kontakt med elva.