Forskningsresultater

Framskrivninger for klimaendringer sier at Norge sannsynligvis vil oppleve varmere, vå­tere og villere vær. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til framskrivningene spesielt hva gjelder lokale og sektorielle virkninger. Derfor fokuserer dette prosjektet på tre sek­torer på kommunalt nivå – drikkevann, kulturarv og naturmiljø – for å bedre forstå kom­munal beslutningstaking under klimaendringer.

Drikkevann

Potensielle effekter av klimaendringer på avrenning og tap av næringsstoffer og jords­monn ble undersøkt for nedbørsfelt som kunne påvirke kvaliteten på drikkevannskilder. Fire varierte landbruksdominerte nedbørsfelt ble valgt ut fra Agricultural Environmental Monitoring Programme in Norway (JOVA): Hotran, Time, Skas-Heigre, og Skuterud. Her finnes lange tidsserier på avrenning og tap av næringsstoffer og jordsmonn fra landbruksdominerte nedbørsfelt. I tillegg er detaljert informasjon om landbrukspraksis og klimatologiske data tilgjengelig. Lange tidsserier, som de som er samlet inn i JOVA-pro­sjektet er sjeldne, men uunnværlige når man skal evaluere potensielle effekter av klima­endringer.

Resultatene av de undersøkelsene som ble gjort i disse nedbørsfeltene viser at klimaend­ringer kan komme til å lede til økt avrenning. Ved samme bruk av areal og landbruksme­toder vil dette mest sannsynlig føre til en økning i tap av næringsstoffer og jordsmonn. Denne situasjonen øker behovet for å forbedre landbruksmetoder (f.eks. gjødsling og pløying) og fordrøyningssystemer (f.eks. buffere, våtmark), samtidig som man bedre kon­trollerer overflateavrenning. Lovendringer burde vurderes for å endre produksjonssyste­mer og landbruksaktiviteter slik at både tap av næringsstoffer til vann og utslipp av driv­husgasser blir redusert.

I tillegg ble effekten av nedbør på mengde fekale (avføring) indikatorbakterier og parasit­tiske protozoer (Cryptosporidium og Giardia) tilført overflatevann undersøkt i to nedbørs­felt i den sørøstlige delen av Norge. De to områdene var en liten elv/nedbørsfelt med beitende husdyr i området ved Oslo Lufthavn, Gardermoen og de viktigste innløpene til Gjersjøen. Resultatene viser at klimaendringer sannsynligvis vil føre til en økning i tilfø­ring av fekale og potensielle smittebærende mikroorganismer i drikkevannskilder. Uten adekvate modifiseringer av vannbehandlingsmetoder vil faren for vannbårne infeksjoner sannsynligvis gå opp.

Videre har det vært en signifikant økning i oppløst organisk stoff og farge i flere norske overflatevann i løpet av de siste tiårene. Situasjonen er forventet å forverres på grunn av klimaendringer. En konsekvens av dette er at flere norske vannbehandlingsanlegg vil trenge rutiner for å fjerne organisk stoff i vannbehandlingsprosessen. Sterkere beskyttelse av drikkevannskilder, herunder implementering av begrensninger for menneskelig ferdsel og landbruksaktiviteter i nedbørsfelt er et viktig virkemiddel. Vannbehandling og desin­feksjon, spesielt behandlinger som også er effektive mot klorresistente parasittiske protozoer vil være nødvendig for å kompensere for forringet råvannskvalitet.

Kulturarv

Gjennom å bruke framskrivninger for klima i Norge, som viser forventet nedbør og tem­peratur, har det blitt gjort beregninger for faren for økt degradering av kulturarv i for­skjellige deler av landet. Forskerne har undersøkt virkningen av klimaendringer på for­skjellige typer nedbryting i trematerialer som sopp- og insektangrep og på saltkrystallisering og frostskader på steinbygninger. I tillegg har de sett på hvordan havni­våstigning og flommer påvirker arkeologisk materiale. Resultatene er presentert i et bru­kervennlig format for kommunal planlegging av restaurering og vedlikehold av kulturarv i framtiden i Norge på www.klimakommune.no.

For videre å undersøke hvordan klimaendringer kan virke på kulturarv ble det sett på for­ventet endring i vedlikeholdskostnader fra bygningsfasadekorrosjon ved klimaendringer kombinert med mulig redusert luftforurensning. Metaller og stein ble bruk som indika­tormaterialer. Temperaturøkninger i Oslo og Bergen vil sannsynligvis føre til økte vedli­keholdskostnader for bygningsfasader. Ved å redusere de totale konsentrasjonene av luft­forurensning med 20–50 % vil man sannsynligvis kompensere for økt korrosjon fra for­ventede klimaendringer i dette århundre.

I tillegg til å redusere luftforurensning kan man også overvåke degradering av bygningsfa­sader, justere av bygningsstandarder og retningslinjer og bruke passende materialer og byggeteknikker for å tilpasse seg atmosfærisk korrosjon. I urbane områder spesielt er det forventet at utslipp av luftforurensning fra trafikk og vedfyring vil fortsette.

I det store og hele er det viktigste for å beskytte Norges historiske monumenter fra kli­maendringer er å være oppmerksom på og håndtere kommende problemer. Det er tre hovedutfordringer når man skal analysere og handle i forhold til virkningene av klima­endringer på kulturarv i Norge: Å vite hvilke virkninger som spiller en rolle; å identifisere nødvendige tiltak; og å formidle kunnskap om nødvendige tiltak til befolkningen og eiere av kulturarv.

For å overkomme disse utfordringene og å sørge for en positiv og praktisk innvirkning på det lokale nivået ble det utviklet en trinn-for-trinn metode for å håndtere klimaendrin­ger. Denne komplementerer de nettbaserte faktaarkene for eiere og forvaltere. Ved å føl­ge metoden skal det være mulig å avdekke og motvirke faresignaler fra klimarelaterte pro­blemer. Videre burde forvaltning av kulturarv bli inkludert på alle nivåer av beredskaps­planlegging – lokalt, regionalt og nasjonalt – for å være sikker på at Norges kulturarv unngår indirekte effekter av beredskapsplanlegging for klimaendringer som blir gjort i andre sektorer.

Naturmiljø

Norges elvesletter har et rikt og unikt naturmiljø som sannsynligvis vil bli påvirket av kli­maendringer. Forskerne har sett på bevaring av biologisk mangfold gjennom å forvalte elvesletter i sannsynlige scenarier for klimaendringer. Tjue små vannkilder på elveslettene ved Flisa, ved Glomma, ble undersøkt for forekomster av krepsdyr og vannbiller. Både i nasjonal og regional sammenheng var forekomsten høy og den inkluderte mange truede og potensielt truede arter.

På grunn av effekter av klimaendringer kan vi forvente oss oftere og mindre forutsigbare flommer i framtiden. Disse flommene kan komme til å søke å reetablere tilknytning mel­lom små vannkilder som nå er separert. Samfunnet kan komme til å kreve økt bruk av fy­sisk flomvern framfor å la elvesletter lagre vann og redusere flomskader. Dette har en tendens til å skade biologisk mangfold på elveslettene. Det å vurdere ikke-fysisk flom­vern, som for eksempel å utvide elvesletter hvor utvikling ikke er tillatt samt nye forsik­rings- og erstatningsordninger, kan bli viktige virkemidler for å «gi elvene plass» i framti­den. Dette burde spesielt fokusere på økologiske prinsipper for å komme både økosyste­mer og samfunn langs elvene til gode.

Kommunal myndighetsutøvelse under klimaendringer

Hvordan blir kommuner styrt i forhold til klimaendringer? Forskerne har undersøkt informasjonsnettverk tilgjengelig for ordførere og miljøvernkonsulenter i kommuneadministrasjonen i en kvantitativ undersøkelse.

De viktigste informasjonskildene for norske ordførere er forskning, Fylkesmannens miljøavdeling og kommunens miljøvernkonsulenter. Forskningen står spesielt sterkt blant kvinnelige ordførere, blant dem som jobber i sentrale kommuner og som har utdanning innen humaniora og miljø. For miljøvernkonsulenter er de viktigste kontaktene hos Fyl­kesmannen og i andre kommuner. Høyere utdannelse er koblet til økt interaksjon med aktører i andre offentlige sektorer.

Videre hadde miljøvernkonsulenter som var ansatt som dette på heltid bredere informa­sjonsnettverk enn de som kun jobbet med dette på deltid. Dette burde motivere videre forskning på hvorvidt sentrale myndigheters finansiering av heltidsansatte miljøvernkon­sulenter kunne gi næring til mer effektiv lokal klimatilpasningspolitikk.

Men til tross for klare vitenskapelige resultater og klar formidling av disse kan kommuna­le beslutningstakere komme til å ta med flere kriterier når klimaendringer skal behandles i kommunen. Lokalpolitikk, lokale-nasjonale forhold og overnasjonal påvirkning er eks­empler på andre momenter som påvirker håndtering av klimaendringer. For eksempel, når lite oppmerksomhet gis til tilpasning til klimaendringer på sentralt nivå, er det sann­synlig at lokalt nivå vil følge etter. Videre blir usikkerheten i framskrivningene for lokale klimaendringer brukt for å rettferdiggjøre det å ikke gjøre noe ting. I tillegg er det få øko­nomiske insentiver for å tenke framover når det gjelder klima, eller til å i det hele tatt vur­dere dagens klima i kommunal beslutningstaking.

Oppsummering

Der hvor kommuner blir pålagt å håndtere klimaendringer ser man resultater. Obligato­riske ROS-analyser for beredskapsplanlegging og arealplanlegging forbereder kommuner for potensielle utfordringer fra klimaendringer.  Dette forskningsprosjektet har hjulpet til med å skaffe til veie videre informasjon, forslag, veivisning og metoder som kommuner kan ta i bruk for å håndtere klimaendringer. Gjen­nom å fokusere på drikkevann, kulturarv og naturmiljø har dette prosjektet og forsknin­gen som har resultert gitt et grunnlag for andre sektorer slik at kommuner bedre kan styre under klimaendringer.