Framtidig forskningsagenda: Klimaendringer og norske kommuner

Prosesser som påvirker landskap og vannmiljø

Jordbruksarealer i Norge bidrar til og påvirker kommuner på mange måter, gjennom å gi livsgrunnlag og matproduksjon, samtidig som det påvirker vannkvaliteten. God vannkva­litet er ikke bare nødvendig for drikkevann, men også for irrigasjon og rekreasjon. Virk­ningene av klimaendringer og ekstremvær på avrenning og tap av næringsstoffer fra jordbruksdominerte nedbørsfelt er noe vi ennå ikke har et komplett bilde av. Det samme gjelder kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker transport av fekale mikroorganis­mer og potensielle patogenere inn i norske vannkilder.

Transportveiene for vann, næringsstoffer og jordpartikler er ikke fullt ut kartlagt. Med mer kunnskap om disse temaene kan forvaltningsalternativer bli utviklet, testet og for­bedret. Eksempler på dette er design og bruk av teknikker for å kontrollere erosjon, over­flateavrenning og andre strømningsveier for vann.

Et annet kunnskapshull finnes i design av avrenningssystemer som ligger under overflata, noe som uunnværlig for landbruksproduksjon i nesten hele Norge. Disse har tre viktige funksjoner for norsk landbruk: (1) å sørge for optimale avlingsforhold gjennom vekstse­songen; (2) å muliggjøre tidlig bearbeiding av jorden om våren; og (3) å legge til rette for innhøsting på sensommeren. I tillegg fører disse avrenningssystemene plantenæring, spe­sielt nitrogen, inn i åpne vannsystemer. Samtidig påvirker bortledning av vann for kon­trollere fuktighetsnivået utslipp av nitrogenoksid, en potent drivhusgass. Det å balansere optimale vekstforhold med mot minimering av tap av næringsstoffer til åpne vannsyste­mer og utslipp av nitrogenoksid i atmosfæren er en utfordrende oppgave som trenger yt­terligere oppmerksomhet.

Et annet felt som også trenger ytterligere vitenskapelig fokus er bruk av regionale nedska­lerte klimamodeller gjennom casestudier. Dette arbeidet vil bedre forståelsen av de detal­jerte framskrivningene for lokale effekter av klimaendringer, som for eksempel fryse­tinesykluser, erosjonseffekter og frekvens og styrke på ekstreme nedbørshendelser. Den-ne typen informasjon er nødvendig input når det skal gjøres modellering av hydrologiske og arealmessige forhold. Det vil også gi praktiske anbefalinger for bønder og planleggere i beslutninger om å endre avlinger eller begrense/tillate forskjellige praksiser innen land­bruk.

Mer forskning på biologiske prosesser ville hjelpe. Prioritering forbedres gjennom forstå­else av de underliggende mekanismene som forklarer det høye antallet arter og variasjo­nen i antall arter i forskjellige innsjøer, elver og tilknyttede økosystemer. Denne forståel­sen vil kunne bidra til å utvikle og teste alternative og realistiske forvaltningsstrategier for å bevare biologisk mangfold under klimaendringer.

Transportveier for vann og jord, og biologiske prosesser, vil påvirke kulturlandskapet og kulturarv. Hvordan klimaendringer vil påvirke kulturlandskapet og implikasjonene for budsjetter og vedlikeholdsplaner for forvaltning av kulturarv i lys av disse transportveiene så langt noe det ikke er et klart bilde på. Det er et behov for overvåkingsopplegg og data­serier som kan dokumentere hvordan endring skjer på alle nivåer, fra endringer i jord til endring i jordkjemi på steder med kulturarv.

Prosesser som påvirker det bygde miljøet

Bygninger vil bli tydelig påvirket av klimaendringer gjennom økt fuktighetsrelatert forrin­gelse. Videre forskning relatert til overvåking og tidlige tegn på biologisk forråtning i tre­bygninger er nødvendig, spesielt in-situ beregninger. I tillegg er det behov for in-situ un­dersøkelser av klimaendringsrelatert utvikling av saltkrystallisering og frostskader i stein­konstruksjoner.

Noe som har høy prioritet i forskningen på dette er metoder og verktøy som kan måle ef­fekten av mikroklimaet på forventet forringelse av bygningsfasader. Fokuset vil da være på å bruke spesialdesignede sensitive treprøver for å måle variasjon i påvirkning av mik­roklima (forringelse) gjennom, for eksempel, på forskjellige steder på en konstruksjon. Denne type data kunne kobles til data som går evaluering av tilstanden til bygningen og med generelle klima- og klimaendringsdata. Dette ville bidra til vurdering den sannsynlige endringen i klimapåvirkning på bygningen/konstruksjonen i forhold til sårbarhet og hvor på bygningen kritiske skader kan oppstå.

Det som ville vært til spesielt stor hjelp ville være casestudier av forventet forringelse på utvalgte konstruksjoner på grunn av klimaendringer, herunder effektene av mulige tilpasningstiltak. Studiene burde inkludere den institusjonelle konteksten for forvaltning av konstruksjonen(e) og for implementering av mulige tiltak, herunder kostnadsoverslag.

Det er også behov for å studere forskjellene by bygningsprosessene og design avhengig av lokalt klima og klimabelastning i Norge. En komponent i dette arbeidet burde fokuse­re på hvordan man effektivt kan integrere tilpasningsprosesser inn i prosedyrer og for­skrifter for bygging i Norge, både lokalt og nasjonalt.

I henhold til vanndirektivet må kommuner sørge for at vannforekomster oppnår god økologisk og kjemisk tilstand. Dette vil kreve omfattende tiltak i mange kommuner, blant annet innen avløpssektoren og innen landbruk. Flere episoder med kraftig nedbør som følge av klimaendringer, med økte utslipp og lekkasjer fra kloakkanlegg og økt avrenning fra landbruksområder, vil forsterke behovet for tiltak. For å vurdere mest mulig effektive tiltak vil det være behov for mer kunnskap om hvordan ulike værforhold/endret klima vil påvirke tilførselen av uønskede stoffer (organisk materiale, næringsstoffer, sykdomsfremkallende mikroorganismer, miljøgifter) fra ulike omgivelser (urbane områder, jordbruksområder, «uberørte» områder etc.) til vannforekomster. Det er behov for mer kunnskap om hvordan drikkevannsbehandlingen bør optimaliseres for å takle framtidige utfordringer, inkludert mulig oppblomstring av cyanobakterier, samt god prosesstyring for å takle mer variabel råvannskvalitet. Innen forskning bør det også fokuseres på sykdomsfremkallende mikroorganismer som kan vokse i vannmiljøet, spesielt dersom de vokser i vannrør og installasjoner etter vannbehandlingen. Effekt av klimaendringer på mulig innlekking av forurenset vann under distribusjon av drikkevann bør også kartlegges bedre.

Prosesser som påvirker myndighetsutøvelse

Mange anbefalinger som går på lokale myndigheters beslutningstaking rundt klimaendrin­ger kan trekke veksler på tilpassede former for beslutningstaking rundt implementering og overvåking. Likevel burde ikke lover, reguleringer og frivillige opplegg bli implemen­tert uten nøye gjennomgang. En bedre forståelse av hvordan norske kommuner håndte­rer ekstremvær og klimaendringer nå, og hvordan de kan komme til å respondere på for­skjellige mekanismer designet for å bedre situasjonene, vil styrke kunnskapen om hva som fungerer.

Dette inkluderer forståelse av interaksjonen mellom forskjellige myndighetsutøvere. Det­te gjelder horisontalt, som overlapp i beslutningstaking mellom kommuner, og vertikalt, forholdene mellom myndighetsnivåer, som fra EU ned til kommunene.

Dette arbeidet ville innebære å undersøke norske kommuners nåværende rolle i håndte­ring av politikk for klimaendringer og ekstremvær i praksis. Forskere må også forstå hva kommuner og kommuneansatte trenger og ønsker seg fra forskningen på dette temaet. Forskningsprosjekter burde inkludere brukere fra begynnelsen og burde gi tid til kommu­neansatte til å bidra til utforming av de forskningsspørsmålene som skal gis svar.

Innenfor denne konteksten er to andre spørsmål som ikke er fullt ut besvart, gitt at kom­muner ikke er tilpasset til å håndtere dagens klima. For det første, dersom det er bedre å tilpasse seg nåtidens klima (som vi kjenner) enn å forsøke å tilpasse seg et framtidig klima (med alle iboende usikkerheter), hva betyr det å tilpasse seg dagens klima? Hva er det som mangler i håndteringen av dagens klima på kommunalt nivå?

For det andre, det er nødvendig med bedre kostnadsoverslag–herunder en «business as usual»-tilnærming. Dette vil støtte beslutningstaking under den usikkerheten som kom­mer med klimaendringer, og videre støtte kommuner i håndteringen av klimaendringer på lokalt nivå i Norge.

Oppsummering

Klimaendringer vil fortsatt være noe som må håndteres på alle myndighetsnivåer også i framtiden. Kunnskap blir hele tiden oppdatert og trenger å bli oppdatert–samtidig som man forsikrer seg om at den er nyttig for dem som trenger å utforme politikk og imple­mentere tiltak. Den forskningsagendaen som er presentert her springer ut fra dette forsk­ningsprosjektets anerkjennelse av at et enkelt prosjekt ikke kan oppnå alt. I stedet har det blitt lagt et grunnlag for et fortsatt arbeid med norske kommuner for å bruke forskning i håndteringen av klimaendringer, med fokus på landskap, vann, det bygde miljøet og myn­dighetsutøvelse.