Klimatilpasning i norske kommuner


Klimaendringer i Norge

Gjennomsnittstemperaturen har økt med mellom 0,5 og 0,6 °C så langt i Norge. De neste hundre årene vil temperaturen mest sannsynlig stige med mellom 2,3 og 4,6 °C. Nedbøren i Norge har økt med 20 % og er forventet å øke ytterligere med 5–30 % innen 2100.

Klimaendringer ikke vil ha samme effekt overalt, og det være stor lokal variasjon i hvilke klimaendringer som kan komme og effekten av disse. Lokale myndigheter er derfor sentrale i arbeidet med tilpasning til klimaendringer. Men før vi kan snakke om lokal tilpasning må vi vite noe om hva de potensielle klimaendringene er. Under er en oversikt over hvilke klimaendringer vi har sett så langt i Norge og hva vi eventuelt kan forvente oss av framtiden.

Dagens klima i Norge

Norges klima regnes som relativt varmt når sammenlignet med lokasjoner på samme breddegrad. Dette skyldes atmosfæresirkulasjonen og Golfstrømmen. Vi ligger i en sone dominert av vestlige vindsystemer, og dette gir oss mer nedbør på Vestlandet enn i øst. I tillegg til dette spiller også den Nordatlantiske Oscillasjonen (NAO) en viktig rolle. Dette klimatiske fenomenet oppstår som et resultat av høytrykket over Azorene og lavtrykket over Island. Når begge disse trykkene er sterke blir NAO-indeksen høy og bringer milde og fuktige luftmasser innover Norge. 

NAO bidrar til at store deler av Norge har et maritimt klima med årlige temperatursvingninger på 10–15 °C med mye nedbør. Innlandet og Finnmark derimot har temperatursvingninger på 20–30 °C og et tørrere klima. Dermed blir det vanskelig å se på Norge under ett når det gjelder dagens klima og ved potensielle klimaendringer.

Av klimaendringer så langt ser vi at gjennomsnittstemperaturen for Fastlands-Norge har steget med 0,5-0,6 °C når vi sammenligner perioden 1961–1990 med 1978–2008.

For samme periode har avrenning økt med 2,5 %, men her er regionale variasjoner store. For lavlandet på Østlandet, Vestlandet og Troms har årlig avrenning økt med 5 %. Videre har vekstsesongen blitt opptil tre uker lengre i Sør-Norge og langs kysten i Nord-Norge i perioden 1982–2006. Også nedbøren har økt over hele landet.

Hvis man ser på perioden 1900–2008 har nedbøren økt i Norge med 20 % og størst har økningen vært om vinteren (24 %).

Framtidens klima i Norge

Når det gjelder framtidige klimaendringer er det viktig å huske på at tallene som presenteres er usikre i og med at vi ikke vet hvordan klimagassutslippene utvikler seg i framtiden. Dette gjør at modellene ikke er komplette. Til tross for dette er det mulig å gi noen indikasjoner på hva Norge kan forvente seg.

Før 2100 vil temperaturen mest sannsynlig stige med 2,3-4,6 °C sammenlignet med normalperioden 1961–1990.

Estimatene viser at den største økningen vil skje om vinteren, og minst om sommeren. Det er regionale forskjeller. Som et resultat av temperaturøkningen vil vekstsesongen bli betydelig lenger. Før 2050 er det forventet en økning på en måned i mesteparten av landet og ved slutten av århundret har noen av framskrivningene en økning på opptil tre måneder i store deler av landet.

Også nedbøren vil øke, og årsnedbøren er antatt å øke med 5–30 % innen 2100.

Den store variasjonen i framskrivningene skyldes forskjellige modelleringsteknikker. Det vil være signifikante økninger før 2050. Videre viser framskrivningene at den største økningen vil skje om vinteren og da spesielt i Sør-Norge. Her er vinternedbøren beregnet til å øke med inntil 40 % fra normalperioden. Denne økningen kombinert med høyere temperaturer om vinteren vil gi mer nedbør i form av regn og vil dermed gi en endret avrenningssituasjon. I lavlandet sier framskrivningene at snøsesongen blir to til tre måneder kortere.

I tillegg til dette er det forventet at forekomsten av ekstremvær i form av nedbør og temperatur vil øke.

Nedbør

NEDBØR. Nedbøren i Norge har økt med 20 prosent. Foto: Shutterstock

Forfatter

Trude Rauken, CICERO

Prosjektet ble avsluttet i 2011, og disse nettsidene oppdateres ikke lenger. Dette prosjektet har hatt fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektleder-ansvaret.