Klimaendringer, sårbarhet og behov for tilpasninger i Osloregionen

Arbeidet er gjort på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen, og er samfinansiert av CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Oslo og Klimasamarbeidet. I denne forprosjektrapporten gis de første vurderinger av mulige konsekvenser av klimaendringer for helse, bygningsmasse, vann og avløp, og annen infrastruktur for kommunene i Osloregionen. Geografisk har prosjektet konsentrert seg om Akershus, Buskerud og Oslo, bestemt av aktuell områdeavgrensning for oppdragsgiver. Fire kommuner, Oslo, Drammen, Bærum og Skedsmo, er dybdeintervjuet.

Tre hovedspørsmål ble berørt i studien:

1. Hvilke klimaendringer kan vi forvente i vår region?
2. Hvor sårbart er miljøet og regionens infrastrukturer?
3. Hva er gjort eller gjøres av samfunnsplanlegging for å møte de nye utfordringene?

Klimaendringene vil arte seg ulikt i forskjellige regioner i Norge og i forskjellige kommuner i samme region. Dette innebærer at strategiene som velges må ta utgangspunkt i de endringene som forventes lokalt. Kommunene har derfor et viktig ansvar for dette arbeidet, og de besitter gode virkemidler for å gjennomføre relevante tilpasningstiltak. Eksempler på dette er kommunenes transport- og arealplanlegging, byggesaksbehandling og vannforsynings- og avløpshåndtering. Arbeid og kunnskap om tilpasning til fremtidige klimaendringer er nødvendig fordi endringene vil være større, skje raskere og gi et klimaregime som er forskjellig fra det vi kjenner fra historiske data. Det vil gi nye føringer for all samfunnsplanlegging.

Tydelige klimaendringer de neste hundre år

Det er stor treghet i klimasystemet, og for de neste to tiårene forventes en global oppvarming på minst 0,2 °C per tiår uavhengig av hvordan utslippsutviklingen blir. Mye av dette er virkningen av de klimagassutslipp som allerede er tilført atmosfæren. De siste årenes observasjoner indikerer at klimaendringene ser ut til å skje raskere enn hva de globale klimamodellene tidligere har forventet. Reduksjon av utslippene vil likevel fortsatt være det viktigste klimatiltaket, fordi det er nødvendig for å dempe fremtidig oppvarming og de mest dramatiske klimaendringene.

Temperatur

For Osloregionen er det anslått en midere økning i årlig middeltemperatur på omtrent 3 °C i løpet av inneværende århundre. Det er ventet at temperaturen vil øke mest om vinteren og høsten, henholdsvis om lag 3 °C og 3,5 °C. Sommertemperaturen er ventet å øke med 2,5-3 °C. Det fører til at dagens varme somre vil oppleves som kjølige om ca 100 år.

Nedbør

Årsnedbøren i Osloregionen ventes å øke noe og kraftige regnskyll vil skje hyppigere. Høstnedbøren antas å øke med omtrent 20 prosent, mens sommernedbøren anslås å synke med om lag 15 prosent. Dagens maksimale døgnnedbør, basert på perioden 1961-1990, forventets å forekomme 1,5-2,5 ganger så ofte om 100 år. Videre forventes maksimalnedbør med 100 års gjentaksintervall å kunne øke med mellom 15 og 30 prosent. Klimamodellene gir usikre anslag for lokal nedbør, men beregningene tyder på at nedbøren kan øke med 10-20 prosent i de fire nedbørsfeltene som er undersøkt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Flom

Det forventes flere flommer i regionen, men små endringer for største årlige flom. Flombildet gjennom året vil endres: betydelig økning av flomepisoder vinter og høst, reduserte vårflommer og noe mindre flom om sommeren. Økningen om vinteren skyldes økt nedbør og mer mildvær med regn i lavlandet, mens reduksjonen om våren skyldes forskyvning av tidspunktet for vårflom inn i vinteren. Økt flom om høsten skyldes økt nedbør. Risikoen for lokale regnflommer vil øke.

Skred (jord-, leir- og steinskred)

Faren for skred ventes å øke. Mange av de største flommene i regionens elvesystemer er forårsaket av kraftige regnbyger i august-september. Slike flommer utløser ofte jordskred, og det er sannsynlig at det vil bli flere slike hendelser i et varmere klima. Faren for jordskred i Hallingdal og Numedal vil øke. I tillegg vil mer nedbør øke risikoen for leirskred i en rekke områder under marin grense. Flere områder langs Lierelva og på Romerike er spesielt utsatt for leirskred.

Vind

Klimamodellene viser at vindforholdene ikke vil endre seg i særlig grad, men vindforhold har vist seg svært vanskelig å beregne.

Betydelige konsekvenser for flere sektorer

I prosjektet har vi valgt å konsentrere oss om effekter av klimaendringer for sektorer knyttet til vann /avløp og annen fysisk infrastruktur, for helsesektoren og bygningssektoren.

Helsesektoren

Økt spredning av smittebærere og deres (vektorbårne) sykdommer anses å være en konkret utfordring for helsesektoren i regionen, også på kort sikt. På lengre sikt kan økende sommertemperatur gi økt risiko for hetebølger. Dette vil gi økt sykelighet for individer som allerede har svekket helse. På den annen side kan mildere vintre antas å gi mindre sykelighet og færre dødsfall relatert til luftveisinfeksjoner og hjerte- og karsykdommer. Flere av helseeffektene knyttet til klimaendringene ligger en del år fram i tid, og de vil sannsynligvis komme gradvis. Det er umiddelbart behov for et bedre registrerings- og overvåkningssystem for å være tilstrekkelig godt forberedt på, og effektivt kunne takle, klimarelaterte helseutfordringer. Det er generelt et behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser et varmere og fuktigere klima i Osloregionen vil ha for folkehelse og dyrehelse.

Bygningssektoren

Klimaendringene vil kunne representere en betydelig utfordring for bygningsbransjen, også fordi dagens byggeskikk er dårlig tilpasset naturlige klimavariasjoner. Klimautfordringene for eksisterende og framtidige bygningskonstruksjoner er først og fremst knyttet til fukt, flom, nedbør og ras. Økt nedbør medfører større risiko for fukt og muggskader samt overskridelse av avløpskapasitet og kjelleroversvømmelser. Behovet for ytre vedlikehold av bygninger og infrastruktur antas å øke. Økt temperatur reduserer oppvarmingsbehovet, men øker samtidig kjøle/ventilasjonsbehovet. Dette stiller nye krav til framtidige bygg.

Vei, bane, ledningsnett

Klimaendringene antas å bli en utfordring for kritisk infrastruktur, bl.a. for transport, strøm og telekommunikasjon. Vi ser allerede i dag hvor sårbart samfunnet er for naturutløste hendelser og ekstremvær. Det er foreløpig gjort få vurderinger av hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for infrastruktur i Osloregionen. Hyppigere regnflom, oversvømmelser, skred og ras vil kunne medføre skader og berøre sikkerhet, og for vei/bane også redusere framkommelighet. Selv om andre deler av landet antas å bli mer utsatt enn Osloregionen, vil spesielt økt nedbør, høyere nedbørsintensitet og hyppigere ”null-vær situasjoner” kunne få stor betydning:

Oversvømmelser vil forårsake driftsforstyrrelser, redusert framkommelighet og skader på infrastruktur. Dette skyldes blant annet endringer i tine-frysesyklus, økt risiko for vinterflom og økt fare for jordras og leirskred. Mildere vintre og mindre/manglende tele kan i kombinasjon med større vindstyrker øke risikoen for brudd på linjenett som følge av trefall og ising på kraftlinjene (pga. våt snø som fryser eller underkjølt regn). Også framtidige ekstreme snøfall vil være en utfordring. Det statlige regionalnettet synes å være bedre rustet til å takle mer ekstremvær enn det lokale distribusjonsnettet. Vår avhengighet av mobiltelefonnettet og stadig økende bruk av bredbåndstelefoni vil øke samfunnets sårbarhet for lange brudd i strømforsyningen.

Vann og avløp

Mer nedbør, særlig vinterstid, og flere intense nedbørshendelser kan føre til redusert vannkvalitet i vassdrag og dermed også i mange drikkevannskilder. Dette vil øke risikoen for forurensning av parasitter, virus og sykdomsfremkallende bakterier i drikkevannet. Flere større vannverk i regionen synes å være godt forberedt på å håndtere økt fargetall og flere mikroorganismer, og de har allerede på plass eller under utbygging en flertrinns renseprosess, blant annet med UV-bestråling av vannet, som kan håndtere parasitter som Giardia og Cryptosporidium. Imidlertid vil private brønner/drikkevannskilder og mindre vannverk uten flertrinns renseprosess møte store utfordringer. Hvis ikke avbøtende tiltak settes inn, vil mer nedbør og mer intens nedbør føre til større kloakkutslipp fra overløp i avløpssystemene. Dessuten øker risikoen for at avløpsvann fra gamle og nedslitte avløpsnett trenger inn i drikkevannsnettet, uansett hvor velutrustet vannverket er.

Behovet for klimatilpasning

Tilpasning til fremtidige klimaendringer har foreløpig ikke vært noe sentralt arbeidsområde for verken stat eller kommune. Oppmerksomheten har vært rettet mot reduksjon av klimagasser. De siste årenes erkjennelse av at det vil komme endringer i klimaregimet som skjer raskere og er større enn kjente historiske hendelser, har gitt økt oppmerksomhet om behovet for tilpasningsstrategier. Dette prosjektet er en igangsettelse av arbeidet i Osloregionen.

Det er gjennomført gruppeintervjuer i fire større kommuner (Drammen, Bærum, Oslo og Skedsmo), der sentrale personer i kommunens beredskapsforvaltning og forvaltning har deltatt. Det er også foretatt en intervjurunde med statlige sektormyndigheter for vei, jernbane tele- og elektrisitetsnett.

Intervjuene viste at arbeidet med tilpasning til klimaendringer så langt ikke har fått politisk eller forvaltningsmessig oppmerksomhet. Kommunene og sektormyndighetene arbeider alle med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), men fordi man fra statlige myndigheter ikke har fokusert på klimaendringer, så har dette heller ikke vært et sentralt tema i kommunenes arbeid med ROS-analysene fram til nå.

Kommunene etterlyste klare forvaltningsprinsipper fra statlig hold, og flere savnet større statlig engasjement, bedre samordning og retningslinjer. Det ble også framhevet at det er behov for et bedre samarbeid med statlige etater. Kommunene ga uttrykk for at det er behov for mer kunnskap om klimaendringene, mulige lokale effekter og aktuelle tilpasningsstrategier. De etterlyste en informasjonsside på internett hvor tilpasning til klimaendringer i kommunene er tema. Det ble videre påpekt at mangel på ressurser kan gjøre det vanskelig å drive et aktivt klimatilpasningsarbeid. Statlige sektormyndigheter for vei, jernbane, tele- og elektrisitetsnett har ikke etablert strategier for å møte pågående og kommende klimaendringer, men det er en økende bevissthet om og interesse for dette hos de fleste aktørene, både offentlige og private.

• Last ned rapporten
  

RAPPORT. Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CIENS-rapport 1-2007. Last ned rapporten (pdf)