Klimatilpasning i norske kommuner
Å tilpasse seg klimaendringer som kanskje kommer en gang i framtiden er en stor utfordring for norske kommuner. Å tilpasse seg dagens klima kan være en god start.
Under er en kort oversikt over den forskningsbaserte kunnskapen som foreligger på tilpasning til klimaendringer i norske kommuner. Hva som gjør arbeidet med tilpasning vanskelig og hvordan det er mulig å gjøre noe allerede nå.
Den forskningen som er gjort på tilpasning til klimaendringer i norske kommuner viser i stor grad at denne aktiviteten er betinget av faktorer som erfaring med ekstreme værhendelser, hvilke fagområder som står sterkt i en kommune, engasjerte kommunalt ansatte, deltakelse i nettverk med andre kommuner, finansielle insentiver og forholdet mellom kommune og stat.
Risiko og sårbarhet
Det kan se ut til at siden staten i det store og hele mangler en konkret politikk på tilpasning til klimaendringer så er det heller ikke noe stort tema i mange kommuner. Det som finnes av pålegg når det gjelder såkalt proaktivt klimatilpasningsarbeid dreier seg om areal og beredskap. Alle norske kommuner er pålagt å vurdere effekter av fremtidige klimaendringer i en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele kommunens areal. Videre må potensielle klimaendringer og effektene av disse også tas inn i kommunens beredskapsarbeid.
Samtidig er det stor usikkerhet i framskrivninger for klimaendringer og disse påvirker kommunens tilpasningsarbeid. Selv om alle norske kommuner hadde fått framskrivninger for potensielle klimaendringer for egen kommune ville usikkerheten i disse framskrivningene være såpass stor at det er lite konkret å handle på.
Vi ser også at verdier i form av bygninger og infrastruktur plasseres i områder som er utsatte for ekstreme værhendelser.
I tillegg forsegles overflater i forbindelse med økt urbanisering og vi endrer avrenningsmønstre som igjen kan gi en økt fare for flom. Dette vil si at det bygges sårbarhet inn i samfunnet og vi er ikke tilpasset dagens klima.
Fokus på nåtid
Derfor argumenteres det for blant forskere at det burde være et sterkere fokus på redusere den sårbarheten som eksisterer allerede i dag. Et annet argument for å fokusere på nåtiden er at utskifting av representanter i lokale myndigheter er stor og at det derfor er større insentiver for å se på hva som kan gjøres med dagens situasjon enn den som er gjeldende om 40 år.
Ved å sette et skille mellom nåtid og framtid er det mulig å komme over handlingslammelse, og samtidig blir det vanskeligere å bruke usikkerhetsargumentet. Ved å redusere sårbarhet reduseres også de økonomiske kostnadene som er relatert til naturhendelser.
Lite erstatningsansvar
Samtidig har kommunene få økonomiske insentiver til å redusere sårbarhet. Med Norges omfattende naturskadeforsikring er kommunene i stor grad unndratt erstatningsansvar. Gjennom solidaritetsprinsippet fordeles kostnadene ved ekstreme værhendelser utover hele befolkningen på grunn av den pålagte forsikringen mot naturhendelser som ligger i brannforsikringen. Dette er viktig for å sikre bosetning i områder som er utsatt for naturhendelser, men samtidig kan det bli en sovepute for kommunene i det den ikke må betale regningen for vedtak som øker sårbarheten.
FLOM. Bygninger og infrastruktur plasseres i områder som er utsatte for ekstreme værhendelser som for eksempel flom. Foto: Shutterstock
Forfatter
Trude Rauken, CICERO
