Norske ordførere om klimaendringer

I samarbeid med CICERO gjennomførte NIBR i 2007 en spørreskjemaundersøkelse om klimatiltak i norske kommuner, med fokus på både utslippsreduksjoner og tilpasninger. Det ble sendt to spørreskjemaer: et til ordførere og et til miljøansvarlig, og svarprosenten var henholdsvis 46 prosent og 51 prosent. Ordførerundersøkelsen, med et forkortet spørreskjema, ble i regi av NIBR gjentatt høsten 2010 (svarprosent på 57).

Kjennskap og tiltro til klimabudskapet

De fleste ordførere gir uttrykk for at de kjenner til hovedkonklusjonene i FNs klimapanel om klimaendringer, og flertallet har stor tiltro til disse konklusjonene. Imidlertid, denne tiltroen har på samme måte som for befolkningen generelt, sunket fra 2007 til 2010. Om dette skyldes endringer i sammensetningen av ordførere, uro omkring klimabudskapet eller at været ikke har vært så ille de siste par årene, er ikke klarlagt.

Informasjonskilder og kontakter

Både ordførere og miljøansvarlige gjør bruk av mange informasjonskilder og kontakter. Dette omfatter egen administrasjon, andre kommuner, statlige etater og avdelinger under fylkesmannen, fylkeskommuner, forskning og konsulentbedrifter, og interesseorganisasjon. Noen kilder og kontakter er viktigere enn andre. Blant ordførere framstår forskning og fylkesmannens miljøvernavdeling som de to viktigste informasjonskildene. Blant miljøansvarlige er fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen og andre kommuner hyppigst brukt. Dette var også de kontaktene miljøansvarlige var mest fornøyd med. Forskning og konsulentbedrifter lå på omtrent samme nivå, både med hensyn hyppighet i bruk og hvor fornøyd miljøansvarlig var.

Klimaendringer som utfordring

Rundt halvparten av ordførerne mente i 2007 at klimabudskapet om høyere temperatur, mer regn og mer ekstremvær er noe gyldig for deres egen kommune i dag, og denne andelen øker når blikket rettes mot framtiden. Imidlertid, det viste seg også at ordførerne generelt sett har tro på egen kommunes evne til å håndtere utfordringer knyttet til ekstremvær. Flertallet av ordførerne mener også at kommunen bør øke arbeidet med å tilpasse seg endringene i klimaet. På den annen side, det er staten de mener bør ha det politiske ansvaret og bære det økonomiske ansvaret.

Når det gjelder konkrete tiltak, er omtrent halvparten av ordførere enig i at bilkjøring bør reduseres, men færre mener at offentlig kommunikasjon bør prioriteres framfor å øke kapasiteten på veiene og parkering. Samtidig er det en forholdsvis stor andel som mener hensynet til jobber og næringsutvikling betyr mer enn hensynet til miljø, og som mener at miljøtiltak legger for store restriksjoner på andre aktiviteter. Miljøtiltak, også i forhold til klimaendringer, møter derfor andre hensyn når politikken skal utformes.

ORDFØRERE. En forholdsvis stor andel av norske ordførere mener hensynet til jobber og næringsutvikling betyr mer enn hensynet til miljø.